Nynorskordboka
berserk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein berserk | berserken | berserkar | berserkane |
Opphav
norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’, jamfør bere (2; førsteleddet samanheng med bjørnTyding og bruk
- om norrøne forhold: krigar som kunne gå berserkgang
- person som fer fram i sanselaus villskap
Døme
- vere ein rein berserk
Faste uttrykk
- gå berserkfare fram i styrlaus villskap
- den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk