Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
196 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

tilbakeholden

adjektiv

Betydning og bruk

som holder seg i bakgrunnen;
som ikke gir uttrykk for hva en føler, mener eller lignende;
Eksempel
  • han er tilbakeholden overfor medstudentene;
  • de er tilbakeholdne når det gjelder å uttale seg
Artikkelside

talevanske

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanske med å uttale ord på vanlig måte;
Eksempel
  • en elev med språk- og talevansker;
  • logopeden hjelper folk med talevansker
Artikkelside

talerett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett til å uttale seg i en valgt forsamling eller et styrende organ;
til forskjell fra stemmerett
Eksempel
  • ungdomsrepresentanten har talerett i kommunestyret
Artikkelside

taleforstyrrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanske med å uttale ord på vanlig måte;
Artikkelside

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk tuttel

Betydning og bruk

  1. to prikker over bokstavtegn for å angi en modifisert uttale, for eksempel i svensk skriftspråk;
    jamfør trema
    Eksempel
    • ä er a med tødler
  2. bitte liten del;
    grann
    Eksempel
    • ikke forandre en tøddel
Artikkelside

usagt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som bare har blitt tenkt og ikke sagt;
    Eksempel
    • usagte ord;
    • ønske noe usagt
  2. som ikke er fastslått;
    Eksempel
    • det er foreløpig usagt hva resultatet blir

Faste uttrykk

  • la noe være usagt
    unngå å uttale seg om noe
    • akkurat hva jeg mener om saken, skal jeg la være usagt
Artikkelside

la noe være usagt

Betydning og bruk

unngå å uttale seg om noe;
Se: usagt
Eksempel
  • akkurat hva jeg mener om saken, skal jeg la være usagt
Artikkelside

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara

Betydning og bruk

  1. uttale seg muntlig eller skriftlig eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Eksempel
    • svare når en blir spurt;
    • elevene svarte villig på alt;
    • svare på en henvendelse;
    • hva skal en svare til slikt?
    • svare med et skuldertrekk;
    • professoren svarer på spørsmål etter foredraget
  2. ta til gjenmæle
    Eksempel
    • du skal ikke svare voksne folk;
    • svarer du også?
  3. gi gjenlyd
    Eksempel
    • bergveggen svarte når en ropte
  4. Eksempel
    • motoren svarer lett på gassing
  5. gå til mottrekk
    Eksempel
    • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
    • han maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
  6. stå til regnskap
    Eksempel
    • dette må du selv svare for
  7. Eksempel
    • svare skatt
  8. falle sammen (med);
    stemme (med)
    Eksempel
    • de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
    • resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

  • svare seg
    lønne seg
    • det hele svarer seg økonomisk
Artikkelside

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • de har rettet ut gulvet;
    • vegvesenet retter ut ujevnhetene i veien;
    • rett deg opp!
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • de rettet oppmerksomheten mot scenen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette opp feilene;
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

nevne

verb

Opphav

norrønt nefna, av navn

Betydning og bruk

  1. si (navnet på);
    regne opp;
    Eksempel
    • nevne noen ved navn;
    • jeg vil ikke nevne navn;
    • det blir tydeligere om du nevner noen eksempler;
    • han nevnte ikke et ord om det;
    • hvor mange byer i Belgia kan du nevne?
  2. snakke om;
    komme inn på;
    Eksempel
    • jeg skal nevne saken for henne;
    • problemet er ikke nevnt i boka;
    • de før nevnte personer

Faste uttrykk

  • ingen nevnt, ingen glemt
    vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
Artikkelside

Nynorskordboka 89 oppslagsord

tilbakehalden

adjektiv

Tyding og bruk

som held seg i bakgrunnen;
som ikkje gjev uttrykk for kva ein kjenner, meiner eller liknande;
Døme
  • han er tilbakehalden overfor medstudentane;
  • ho er tilbakehalden med å uttale seg
Artikkelside

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: lata

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere
Artikkelside

taleforstyrring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vanske (1 med å uttale ord på vanleg måte;
Artikkelside

talevanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vanske (1 med å uttale ord på vanleg måte;
Døme
  • slite med språk- og talevanskar;
  • få talevanskar etter eit slag
Artikkelside

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk tuttel

Tyding og bruk

  1. to prikkar over bokstavteikn for å angje ein modifisert uttale, til dømes i svensk skriftspråk;
    jamfør trema
    Døme
    • ä er a med tødlar
  2. bitte liten del;
    grann
    Døme
    • ikkje endre ein tøddel;
    • eg skjønar ikkje ein tøddel av det ho seier
Artikkelside

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt eller  aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘song til (orda)'

Tyding og bruk

  1. framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør trykk (3, 5) og tonem
    Døme
    • ord med aksent på første staving
  2. i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
  3. diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Døme
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale eit framandspråk på;
    Døme
    • snakke norsk med fransk aksent;
    • tale med framand aksent
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

la noko vere usagt

Tyding og bruk

unngå å uttale seg om noko;
Sjå: usagd
Døme
  • ho lèt det vere usagt kva ho meinte om saka
Artikkelside

usagd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som berre har vorte tenkt og ikkje sagt høgt
    Døme
    • usagde ord;
    • ynskje noko usagt
  2. som ikkje er fastslått;
    Døme
    • det skal vere usagt om det er slik;
    • det er usagt korleis det går

Faste uttrykk

  • la noko vere usagt
    unngå å uttale seg om noko
    • ho lèt det vere usagt kva ho meinte om saka
Artikkelside

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten
Artikkelside