Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; beslektet med gå

Betydning og bruk

det å gå på beina;
gåing, gange (1;
ganglag
Eksempel
- gang rundt juletreet;
- han har sin daglige gang der i huset;
- jeg kjenner henne på gangen
- - altergang
  - kappgang
  - passgang
rekke av faser i en prosess eller utvikling
Eksempel
- saken går sin gang;
- la noe gå sin skjeve gang;
- alt går sin vante gang;
- kjenne gangen i noe
- - handlingsgang
  - saksgang
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus;
langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom);
entré, korridor
Eksempel
- læreren sendte eleven på gangen
smal passasje eller vei
- - grusgang
  - hagegang
  - singelgang
tunnel, kanal, løp
Eksempel
- en underjordisk gang;
- grave ganger i jorda
- - gallegang
  - gruvegang
  - øregang
malmåre
enkelt tilfelle da noe skjer
Eksempel
- én om gangen;
- hvor mange ganger må jeg si det?
- tenke seg om to ganger;
- denne gangen husket jeg det;
- for første gang;
- ta en spiseskje tre ganger daglig;
- en gang kommer du til å forstå det;
- det var en gang en konge
brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse eller mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Eksempel
- et mange ganger større beløp;
- omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor;
- to ganger to er fire

Faste uttrykk

en gang imellom
av og til
hun kom på besøk en gang imellom
for en gangs skyld
bare denne ene gangen
gang på gang
stadig
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
gå all kjødets gang
bli tilintetgjort;
dø
i gang
i bevegelse, i fart;
i virksomhet, i drift;
i gjenge
toget er i gang;
sette noe i gang;
gå i gang med arbeidet;
være i full gang med noe
med en gang
straks
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
på en gang
samtidig
på gang
i emning
noe var på gang
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

i gang

Betydning og bruk

i bevegelse, i fart;

i virksomhet, i drift;

i gjenge;

Se: gang

Eksempel

toget er i gang;
sette noe i gang;
gå i gang med arbeidet;
være i full gang med noe

Artikkelside

få opp dampen

Betydning og bruk

sette opp farten;

øke innsatsen eller forbedre prestasjonene;

Se: damp

Eksempel

toget fikk opp dampen etter noen kilometer;
de fikk opp dampen halvveis i kampen;
få opp dampen etter en dårlig start

Artikkelside

bremse opp

Betydning og bruk

stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems);

Se: bremse

Eksempel

togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
veksten i økonomien har bremset opp

Artikkelside

ta med

Betydning og bruk

Se: ta

føre med seg;
la få være med
Eksempel
- han tok med seg sykkelen på toget;
- ta med barna til byen
inkludere i en helhet;
ta hensyn til;
regne med
Eksempel
- vi tar med oss alt det positive

Artikkelside

soveplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plass eller seng der en kan sove

Eksempel

bestille soveplass på toget

Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

ule
Eksempel
- ulven, ugla, vinden tuter;
- en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
- bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
- tute i hornet
strigråte, skrike (2
Eksempel
- hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

tute ørene fulle med
stadig få høre om noe
mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
vi tutes ørene fulle av formaninger

Artikkelside

tog

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk toch, genitiv toges ‘ferd’, egentlig ‘det å dra, trekke’, betydning 2 fra tysk Zug

Betydning og bruk

følge av personer som går eller reiser i en bestemt hensikt
Eksempel
- studentene gikk i tog til Stortinget;
- demonstrasjonstog, korstog, sørgetog, triumftog
framkomstmiddel
Eksempel
- ta toget;
- når går toget ditt?
- toget til Trondheim blir satt opp i spor fire;
- ekstratog, lokaltog, somletog
- i overført betydning:
  det går flere tog – det kommer flere sjanser;
  toget har gått – det er for sent

Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

om bestemmelsessted eller mål:
Eksempel
- dra fra sted til sted;
- følge noen til døra;
- gå til tannlegen;
- sette seg til pianoet;
- sette barn til verden;
- er den virkelig til meg?
- stille til disposisjon;
- bli til noe (stort);
- skride til verket;
- være kalt til misjonær;
- gjøre seg til narr;
- lese til artium;
- sette noen til å gjøre noe;
- stå til regnskap;
- ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
- ha kjennskap til de nye planene;
- tiltykning til regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
- snu ryggen til noen;
- gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
- utsikt til sjøen;
- ansikt til ansikt;
- nikke, smile til noen;
- være villig til forlik;
- se tegn til bedring
- som adverb:
  strømme til;
  slippe til;
  friskne til
om grense for noe:
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- stå i vann til knes;
- en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
- frisk bris til liten kuling;
- til døden skiller oss at;
- drive til vanvidd;
- verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
- fra dag til dag;
- et hus til 3 millioner
om formål:
Eksempel
- utnytte situasjonen til egen fordel;
- få en bok til gjennomsyn;
- komme til hjelp;
- redskap til å grave med;
- ringe inn til skoletimen;
- ha til hensikt;
- råde en til å ta toget;
- duge til noe;
- kle seg til fest;
- blott til lyst;
- ha grunn til å gråte;
- hjelpe til;
- skitne (seg) til;
- det må til – det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
- ha mot til å si ifra;
- være i stand til å sykle;
- en dør er til å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
- høre til;
- knytte seg til, være bundet til noen;
- en dram til maten;
- det ligger til slekta;
- Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
- jeg har ikke sett noe til henne;
- et troll til kjerring;
- hunden til naboen
om tidspunkt:
Eksempel
- alt til sin tid;
- til samme tid;
- nå til dags;
- fra 1940 til 1945;
- til og med – se med (2
i faste uttrykk med styring i genitiv:
Eksempel
- til lands og til vanns;
- gå til alters;
- gjøre alle til lags;
- ha noe til låns;
- være til salgs;
- ha til gode;
- komme til rette
i uttrykk som
Eksempel
- jeg er den siste til å bebreide deg;
- du skulle holde deg for god til å lyve;
- dyret er for stort til å være en grevling
- som adverb:
  en gang til;
  hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
  være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
være til
finnes, eksistere

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

spore 3

spora

verb

Opphav

norrønt spora; jamfør spor (

Tyding og bruk

sparke opp jorda;
lage djupe spor (1, 1)
Døme
- hestane har spora opp marka
følgje spor
Døme
- spore ulven på snø;
- spore slekta si 200 år attende;
- årsaka til vanskane kan sporast langt attende
bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
Døme
- spore ei postsending;
- dei spora mobiltelefonen til den sakna
merke (2, 2)
Døme
- det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

spore av
- gå av sporet (1
  toget har spora av
- kome over på noko heilt anna
  diskusjonen spora av
spore opp
leite etter og finne;
oppspore

Artikkelside

neste 2

adjektiv

Opphav

norrønt næstr, av nær (; jamfør nest (

Tyding og bruk

nærmast følgjande;
nærmaste i rekkja
Døme
- toget stoppar ikkje på neste stasjon;
- eg ser fram til neste gong vi møtest;
- vi gifter oss til neste år
ikkje førstkomande, men den som kjem etter
Døme
- eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe

Artikkelside

tene til

Tyding og bruk

Sjå: tene

gjere nytte som;
fungere som
Døme
- bussen tener til erstatning for toget
vere godt for;
ha til hensikt
Døme
- kva skal det heile tene til?

Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

få pengar for utført arbeid
Døme
- tene pengar sjølv;
- ho tener gode pengar;
- tene 500 000 kr i året
vere tilsett hos;
ha stilling
Døme
- tene som hushjelp;
- han hadde tent familien i mange år
stille seg eller stå til rådvelde for;
vie seg til
Døme
- tene fedrelandet;
- tene Herren;
- tene ei god sak
vere til hensikt for;
hjelpe, gagne
Døme
- dette tener best dei norske interessene;
- organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

sjå seg tent med
sjå fordelen av
dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
tene feitt
få stor avkastning
selskapet tener feitt på dei høge prisane
tene inn
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
investeringa tener inn seg sjølv;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
tene på
- ha økonomisk utbyte av
  butikken tente på å utvide vareutvalet
- ha føremon av
  dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
tene seg opp
samle opp pengar
tene seg opp nokre kroner før ferien
tene seg rik på
få ein stor formue gjennom
tene seg rik på aksjar
tene som
fungere som
andre land kan tene som døme;
steinar tener som stolar
tene til
- gjere nytte som;
  fungere som
  bussen tener til erstatning for toget
- vere godt for;
  ha til hensikt
  kva skal det heile tene til?
tene til livets opphald
forsørgje seg
det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
tene til livets opphald i helsetenesten
vere tent med
ha nytte, fordel av
alle er tente med å få ei ny løysing;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
- kvar deltakar fekk diplom;
- to eple på kvar;
- dei fekk kvart sitt eple;
- la kvar få sitt
brukt for å omfatte alle
Døme
- kvar dag;
- kvart år reiser ho til utlandet;
- kvar sjette månad vaskar eg vindu;
- kvar einaste deltakar har betalt
- brukt som substantiv:
  dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
Døme
- kvar den stein;
- kvart øret

Faste uttrykk

gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar

Artikkelside

soveplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass eller seng der ein kan sove

Døme

bestille soveplass på toget

Artikkelside

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
få av stad;
frakte, transportere
Døme
- sende eit brev i posten;
- dei sender varene med toget;
- vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
- eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
- fristen for å sende søknaden er på torsdag
la nokon dra for å utføre noko
Døme
- landet sender fleire soldatar til fronten;
- organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
- dei har sendt barna på skulen
gje noko vidare til nokon
Døme
- send meg hammaren!
- kan de sende rundt sausen?
kaste, slengje;
skyte
Døme
- ho sende ein snøball etter han;
- dei skal sende opp ein satellitt
rette mot;
vende til
Døme
- læraren sende dei eit strengt augekast;
- ho sende han eit nikk
la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
stråle ut;
kringkaste, overføre
Døme
- dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
- stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
- dei sende ut ei melding over radio;
- utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

sende ein venleg tanke
tenkje på nokon med sympati eller takksemd
han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen

Artikkelside

gå 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv gå og presens går

Tyding og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
ferdast, fare (2, vanke
Døme
- lære å gå;
- korkje kunne krype eller gå;
- skal vi gå eller ta buss?
- gå til fots;
- gå på tå;
- gå på hendene;
- gå på ski;
- kome gåande;
- det gjekk nokon i døra;
- gå forbi nokon;
- gå av seg skoa;
- gå ein beinveg;
- gå ein tur;
- gå seg ein tur;
- gå to steg fram;
- gå ærend;
- gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
- gå lenge med influensa;
- problemet går att i alle land;
- gå og drive;
- gå og vente;
- gå og hangle;
- gå og vone;
- gå i sitt tjuande år;
- gå på jakt;
- gå på loffen;
- gå på friing;
- gå på skule;
- gå i lære
pleie å bruke
Døme
- eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
Døme
- gå feil;
- gå konkurs;
- gå fallitt;
- gå av bussen;
- kome og gå som ein vil;
- gå ut;
- gå heim;
- gå til sides;
- gå i land;
- gå om bord;
- gå sin veg;
- ho har alt gått;
- ho er alt gått;
- skal vi gå å bade?
- gå i grava;
- gå i krigen;
- gå i selskap;
- gå på kino;
- gå til sjøs;
- gå til sengs;
- gå til ro;
- gå frå hus og heim;
- gå ut på byen;
- la oss gå
med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
røre seg, fare;
utvikle seg, endrast
Døme
- bilen går fort;
- vogna går på skjener;
- skuffa går lett;
- båten går for fulle segl;
- det går fisk i elva;
- det gjekk så det spruta;
- hjulet går rundt;
- klokka går for fort;
- klokka går på 12;
- det gjekk kaldt nedover ryggen;
- det går straumar i vatnet;
- gå tilbake;
- gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
Døme
- brøda går for tjue kr stykket;
- varene går unna;
- gå av mote;
- huset gjekk opp i røyk;
- gå tapt;
- det gjekk hol på sokkane;
- gå i stykke;
- gå i knas;
- gå sund;
- det har gått prestisje i saka;
- det har gått ròte i treet;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- døra gjekk opp;
- vasen gjekk i golvet;
- avisa går i trykken;
- aksla gjekk or led;
- kvar går turen?
- skipet går på England;
- elva går over breiddene;
- la gå!
- la ankeret gå!
- toget går snart
bli borte;
forsvinne
Døme
- lyset har gått
øydeleggjast, ryke (3)
Døme
- lyspæra har gått;
- det gjekk nokre sidebein
om tid: lide (2
Døme
- det går mot vår;
- tida går;
- dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
- vegen går gjennom dalen;
- elva går i svingar;
- det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje (1)
Døme
- det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
- det er ein farang som går
versere
Døme
- det går gjetord om ho;
- det går rykte om han
lykkast, vere mogleg
Døme
- det skal gå!
- dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
- alt går meg imot;
- det går bra med han;
- det går dårleg for han;
- det går ille for han;
- det går smått med han;
- alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd;
fungere (2)
Døme
- motoren går;
- uret går;
- kjeften går;
- praten går;
- pusten går;
- sjøen går høg
gjelde (1, passere
Døme
- dette går for å vere stor kunst;
- gå for det same;
- gå ut på eitt;
- det får gå for denne gongen;
- setelen går ikkje lenger;
- kvitteringa går som garanti
nå (3, 2)
Døme
- vatnet går opp til midja;
- boka går fram til 1900
rømmast
Døme
- det går fem eple på eitt kilo;
- det går 10 l i bytta
gjære (1, 1)
Døme
- ølet går
bli vist (for tida)
Døme
- går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
- songen går i moll;
- melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
- verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
- vise seg etter døden
  historier om døde som går att
- vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
  ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
- bli avfyrt;
  smelle
  skotet gjekk av
- dele seg;
  brotne
  staven gjekk av på midten
- slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
- bli sjøsett
- gå føre seg, bli skipa til
  festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
- verte borte;
  forsvinne
  flekken gjekk bort
- døy
  han gjekk bort etter kort tids sjukdom
- vitje andre
gå fløyten
gå tapt;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen;
gå frå forstanden;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet;
samlinga vil gå føre seg utandørs;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
- vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
- vise seg etter døden
gå imot
- gå til åtak på eller forsvare seg
  gå imot fienden
- kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot eit framlegg
gå inn
- om blad, avis: slutte å kome ut
- om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
- ta (nærmare) for seg
- samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
- bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
  det gjekk med 50 brød
- (om person) stryke med;
  døy
gå med på
samtykkje i;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
- auke, stige
  talet på smitta gjekk opp
- gje full løysing
  reknestykket gjekk opp;
  kabalen gjekk opp
- rakne
  gå opp i saumane
- smelte, tine
  vatna går opp;
  isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
- ta fatt
  huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
- gjelde
  krtikken går på person, ikkje sak
- få som resultat
  gå på tap
- vere avhengig av, nytte
  gå på stoff;
  gå på medikament
gå rundt
- kantre, velte, tippe over
- ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
  kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
- ha følgje
- høve saman;
  harmonere
  fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
- setje i verk;
  kome i gang med
  gå til åtak;
  gå til verket;
  gå til streik;
  gå til nedlegging
- bere til, skje;
  ha seg
  han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
  korleis gjekk det til at det blei nybygg?
- (om person) døy
gå tilbake
- minke i storleik eller kvalitet;
  verte mindre eller dårlegare
  partiet gjekk tilbake i oppslutnad
- falle attende til tidlegare tilstand
  gå tilbake på eit løfte;
  gå tilbake på krav
- vende attende til ein stad eller ein tilstand
  vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
- halde seg borte frå;
  vike for nokon eller noko
- gå føre seg i raskt tempo;
  gå fort
  flyttinga gjekk unna på ei helg
- få rask avsetnad
  varene går unna
gå ut
- ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtalen gjekk ut for ei stund sidan
- dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet;
stryke med;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
- ikkje la seg gjere
- ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
- ikkje hindre;
  gje lov til
  dei let han gå
- det får så vere
  men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå

Artikkelside

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med gå (

Tyding og bruk

det å gå på føtene;
gåing (1, gonge (1;
ganglag
Døme
- gang kring juletreet;
- gå den tunge gangen til kemneren;
- kjenne nokon på gangen
- - altargang
  - kappgang
  - passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
- livsens gang;
- gangen i arbeidet;
- gangen i filmen;
- arbeidet går sin vande gang
- - handlingsgang
  - saksgang
esing (1, gjæring (1)
Døme
- få gang i ølet;
- setje gang på deigen
gjæringsmiddel, gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
entré, korridor
Døme
- vente ute på gangen;
- set skoa frå deg i gangen
smal passasje eller veg
- - grusgang
  - hagegang
  - singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
- grave gangar i jorda
- - gallgang
  - gruvegang
  - øyregang
malmåre
porsjon, omgang (1;
sett (1
Døme
- ein gang mat;
- ein gang sengeklede

Faste uttrykk

gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart;
i verksemd, i drift;
i gjenge
toget er i gang;
setje klokka i gang;
kome i gang med arbeidet;
krigen er i full gang;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang

Artikkelside

Side 1 av 7

Resultat per side: