Bokmålsordboka
konduktør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konduktør | konduktøren | konduktører | konduktørene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin conductor, av conducere ‘lede, påta seg’Betydning og bruk
person som selger eller kontrollerer billetter på offentlig transportmiddel