Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
316 treff

Bokmålsordboka 159 oppslagsord

S 1, s 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • liten s;
  • stor S;
  • s kommer før t i alfabetet;
  • han har problemer med å uttale s-er
Artikkelside

S 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for grunnstoffet svovel
  2. symbol for sør (1, 1)
  3. symbol for siemens
Artikkelside

S 3

forkorting

Betydning og bruk

om eldre forhold: forkorting for skolekarakteren ‘særdeles tilfredsstillende’ eller ‘særs godt’
Eksempel
  • prestasjonen stod til S
Artikkelside

ters 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk teer(t)s

Betydning og bruk

liten trekloss som brukes som stopper i øyet (1 på et tau eller til å utvide et slikt øye
Artikkelside

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Eksempel
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Eksempel
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Eksempel
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Eksempel
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Eksempel
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Eksempel
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Eksempel
    • være stri og stiv
  8. Eksempel
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Eksempel
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Eksempel
    • vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside

strabasiøs

adjektiv

Uttale

strabasiø´s

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som tar på fysisk;
anstrengende, slitsom
Eksempel
  • en strabasiøs reise
Artikkelside

romanes

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Uttale

romane´s

Opphav

jamfør rom (2

Betydning og bruk

indoarisk språk som snakkes av folkegruppa rom (2;
til forskjell fra romani
Eksempel
  • romanes er brukt av romer i Norge
Artikkelside

minutiøs

adjektiv

Uttale

minutsiøˊs eller  minusiøˊs

Opphav

gjennom fransk, fra nylatin; av latin minutiae ‘småting’, av minuere ‘forminske’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et minutiøst arbeid;
  • en minutiøs gransking
Artikkelside

s-verb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bokmål: verbform som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’;
  2. i nynorsk: tidligere sideform av st-verb
Artikkelside

studentikos

adjektiv

Uttale

studentiko´s

Opphav

med gresk endelse -ikos; av student

Betydning og bruk

som hører til studentlivet;
munter, gemyttlig
Eksempel
  • studentikost samvær
Artikkelside

Nynorskordboka 157 oppslagsord

S 1, s 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • liten s;
  • stor S;
  • s kjem etter r i alfabetet;
  • han har problem med å uttale s-ar
Artikkelside

S 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet svovel
  2. symbol for sør (1, 1)
  3. symbol for siemens
Artikkelside

S 3

forkorting

Tyding og bruk

om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren ‘særs godt’ eller ‘særs tilfredsstillande’
Døme
  • få S til eksamen
Artikkelside

gysje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt gys(s) ‘gjøn’; samanheng med gyse (1 og gøyse (2

Tyding og bruk

urimeleg forteljing, skrøne;
(laust) rykte
Døme
  • fortelje gysjer;
  • det går ei gysje om dei
Artikkelside

ters 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk teer(t)s

Tyding og bruk

liten trekloss brukt som stoppar i auget (1 på eit tau eller til vide ut eit slikt auge
Artikkelside

romanes

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

romane´s

Opphav

jamfør rom (2

Tyding og bruk

indoarisk språk som folkegruppa rom (2 snakkar;
til skilnad frå romani
Artikkelside

pretensiøs

adjektiv

Uttale

pretangsiøˊs

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

som har store pretensjonar;
Døme
  • eit pretensiøst program;
  • ein pretensiøs person
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    motsett mjuk (1)
    Døme
    • ein bil med stive fjører;
    • skiene var altfor stive;
    • eg hadde harde og stive sko;
    • boka har stiv perm;
    • han har stivt, stritt hår;
    • ho hadde ein stiv fot
  2. Døme
    • fløyten ville ikkje bli stiv
  3. Døme
    • eg vart stiv av skrekk
  4. Døme
    • vere gammal og stiv
  5. Døme
    • ein stiv penis
  6. lite naturleg;
    Døme
    • eit stivt smil;
    • ho er litt stiv og keitete
  7. Døme
    • vere stiv og stri
  8. Døme
    • han var ikkje så stiv i engelsk
  9. Døme
    • butikken hadde nokså stive prisar
  10. om vêr: kraftig, hard
    1. brukt som adverb:
      • det blæs stivt
  11. heil og full
    Døme
    • vi sat stille i to stive timar

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside

kleise 1

kleisa

verb

Opphav

av kleis

Tyding og bruk

  1. snakke ugreitt;
    Døme
    • kleise på s-ane
  2. tale barnespråk
    Døme
    • kleise for ungane
Artikkelside

s-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i nynorsk: tidlegare sideform av st-verb
  2. i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stammen av eit verb, til dømes ‘undres’ av ‘undre’;
Artikkelside