Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
60 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
valutere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fastsette verdien av noe i penger
føre på dato for når en skal begynne
eller
slutte å regne renter av en sum på en konto
Artikkelside
innskutt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om våpen: som er prøvd ut og stilt inn
Eksempel
en innskutt rifle
som er føyd eller satt inn i noe
Eksempel
en innskutt setning
;
få renter på det innskutte beløpet i banken
Artikkelside
termin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
latin
terminus
‘grense’
Betydning og bruk
avgrenset tidsrom
Eksempel
etter første termin går forretningene i pluss
som etterledd i ord som
budsjettermin
forskningstermin
fastsatt tidsfrist
;
forfallsdag
Eksempel
avdragene er fordelt på fire
terminer
beløp (avdrag
eller
renter) som skal betales innen
termin
(2)
Eksempel
betale forfalte terminer
beregnet dato for
fødsel
(1)
Eksempel
hun har termin 1. april
;
barnet kom på termin
Artikkelside
betjene
verb
Vis bøyning
Uttale
betjeˊne
Opphav
etter
tysk
bedienen
;
av
tjene
Betydning og bruk
gi service eller hjelp
;
ekspedere
Eksempel
betjene
kundene
;
betjene seg selv
ivareta driften
;
bruke
,
passe
(
4
IV)
,
operere
(3)
Eksempel
maskinen er enkel å
betjene
;
ha kompetanse til å betjene utstyret
brukt som adjektiv:
ei betjent hytte
;
bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
;
nedbetale
Eksempel
ikke ha større lån enn en kan
betjene
Faste uttrykk
betjene seg av
nytte, bruke
Artikkelside
i tillegg
Betydning og bruk
Se:
tillegg
som noe ekstra
;
ved siden av
Eksempel
renter og omkostninger kommer i
tillegg
dessuten,
attpåtil
Eksempel
hun jobber raskt, og i
tillegg
er hun grundig
Artikkelside
klippe kuponger
Betydning og bruk
Se:
kupong
leve på renter eller avkastning uten å gjøre noe produktivt arbeid
;
jamfør
kupongklipper
særlig om utenlandske forhold: samle
kuponger 1
brukt for å få rabatt på varer
Artikkelside
rente
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
rente seg
gi renter
;
forrente seg
Artikkelside
tillegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som legges til
Eksempel
mot et
tillegg
i prisen kan en få enkeltrom
som etterledd i ord som
alderstillegg
driftstillegg
lønnstillegg
supplement til dokument, bokverk, tidsskrift
eller lignende
Eksempel
lovteksten med tillegg og kommentarer
Faste uttrykk
i tillegg
som noe ekstra
;
ved siden av
renter og omkostninger kommer i
tillegg
dessuten,
attpåtil
hun jobber raskt, og i
tillegg
er hun grundig
i tillegg til
ved siden av
ha mange omsorgsoppgaver i tillegg til arbeidet
Artikkelside
rente
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
renta
,
fra
middelalderlatin
;
av
latin
reddere
‘gi igjen’
Betydning og bruk
inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller satt inn på bankkonto
Eksempel
få renter av sparepengene
godtgjøring for disposisjonsrett til kapital
Eksempel
betale
renter
og avdrag på et lån
;
betale 4 % rente
inntekt
,
innkomst
(3)
som etterledd i ord som
grunnrente
livrente
Faste uttrykk
effektiv rente
rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader
;
til forskjell fra
nominell rente
gi igjen med renter
reagere kraftig
nominell rente
rente på lån per år, uten at gebyrer og andre utgifter er regnet med
;
til forskjell fra
effektiv rente
Artikkelside
lav
2
II
,
låg
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
lav
,
norrønt
lágr
;
beslektet
med
ligge
Betydning og bruk
som har liten høyde
Eksempel
en
lav
bebyggelse
;
et
lavt
gjerde
;
lave
åser
;
han er lavere enn kameraten
som står
eller
er stilt langt nede
Eksempel
lav
sol
;
nede på det laveste nivået
brukt som adverb:
ligge
lavt
med hodet
;
fly
lavt
som ligger langt nede på toneskalaen
;
dyp, mørk
Eksempel
lave
toner
brukt som adverb:
sangen går
lavt
i bassen
om lyd: dempet, svak
Eksempel
en
lav
mumling
brukt som adverb:
snakke
lavt
som er liten i tall
eller
verdi
Eksempel
et
lavt
tall
;
lave renter
;
lav
kurs
;
lave priser
;
lønnen er for lav
;
lav
temperatur
;
holde lav fart
;
salget ble lavere enn budsjettert
;
de
lavere
klassetrinnene
brukt som adverb:
lavest mulig skatt
som er langt nede på en viss målestokk
Eksempel
på et historisk
lavt
nivå
;
offiserer av
lavere
grad
;
lavere
samfunnslag
;
lavere
organismer
simpel, ufin
Eksempel
lave
drifter
;
lav
komikk
Faste uttrykk
ha lave tanker om noe/noen
tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen
partiet har lave tanker om miljøvern
;
de hadde lave tanker om de nye naboene
holde en lav profil
innta en forsiktig, avventende holdning
;
ikke markere seg
hun har holdt en lav profil i mediene
høy og lav
folk fra forskjellige sosiale lag
hun er populær blant høy og lav
høyt og lavt
overalt
lete høyt og
lavt
etter noe
;
de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
lavt under taket
med liten avstand fra gulv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
han synes det er lavt under taket i foreningen
ligge lavt i terrenget
ikke markere seg
hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
over en lav sko
i store mengder, i fleng
e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
dra
,
drage
draga
verb
kløyvd infinitiv:
draga
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
valutere
valutera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fastsetje verdien av noko i pengar
føre på datoen for når ein skal byrje
eller
slutte å rekne renter av ein sum på ein konto
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
kløyvd infinitiv:
gjeva
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
termin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
latin
terminus
‘grense’
Tyding og bruk
avgrensa tidsrom
Døme
butikken gjekk i pluss i første termin
som etterledd i ord som
budsjettermin
forskingstermin
fastsett tidsfrist
;
forfallsdag
Døme
avdraga er fordelte på fleire terminar
sum (avdrag
eller
renter) som ein skal betale innan
termin
(2)
Døme
betale førre termin
rekna dato for
fødsel
(1)
Døme
ho har termin i slutten av juni
;
barnet kom to dagar før termin
Artikkelside
rente
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
renta
,
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
reddere
‘gje igjen’
Tyding og bruk
inntekt i prosent av kapital som er lånt ut
eller
sett i bank
Døme
få renter av sparepengane
prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
Døme
ei rente på 4 prosent pro anno
;
betale renter og avdrag
inntekt
,
innkome
som etterledd i ord som
grunnrente
livrente
Faste uttrykk
effektiv rente
rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader
;
til skilnad frå
nominell rente
gje att med renter
reagere kraftig
nominell rente
rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med
;
til skilnad frå
effektiv rente
Artikkelside
rekne
rekna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reikna
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
telje
Døme
rekne til ti
;
eg reknar dagane til ferien tek til
finne fram til ukjende tal av oppgjevne tal etter visse reglar
;
finne svar på reknestykke
;
gjere overslag over
Døme
rekne ut kva 12 gonger 14 er
;
har du rekna rett her?
elevane sit og reknar oppgåver
;
eg rekna ut kor mykje vi må betale i renter
sjå på som
;
halde for å vere
Døme
ho blir rekna mellom dei fremste i landet
;
dei reknar han som favoritt til jobben
Faste uttrykk
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
rekne med
gå ut frå
;
ta med
;
ta omsyn til
eg reknar med at prisane vil stige
rekne opp
ramse opp
han rekna opp alle stadene dei hadde vore
rekne over
rekne på nytt for å sjekke at svaret stemmer
kan du rekne over for å sjå om eg har gjort det rett?
rekne på
gjere eit overslag
;
kalkulere
vi må rekne på kva som er det beste alternativet
leggje vekt på
eg reknar ikkje på kven som har teke oppvasken oftast
rekne saman
leggje saman for å kome fram til eit resultat
rekne til
plassere i ein viss kategori
ho blir rekna til venstresida i partiet
rundt rekna
om lag
Artikkelside
lån
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lán
,
same opphav som
len
;
samanheng med
leige
(
2
II)
Tyding og bruk
det å låne
Døme
takk for lånet!
noko som er lånt, særleg pengar
Døme
ta opp lån
;
betale ned eit lån
;
betale renter på lånet
;
banken ytte eit lån til prosjektet
som etterledd i ord som
bustadlån
forbrukslån
studielån
ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
Døme
ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk
Faste uttrykk
ha/få til låns
låne noko for ein periode
ho har bilen til låns
;
ein kan få kjolen til låns
vere til låns
vere mogleg å låne for ein periode
skiutstyret er til låns
Artikkelside
kupong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
kupere
Tyding og bruk
papirstykke med trykt tekst som gjev innehavaren rett til noko,
til dømes
reise, rabatt eller (rasjonert) produkt
Døme
kupongen gjev 15 % rabatt
;
kupongar til å bruke på klede
blankett
brukt til
pengespel
Døme
han leverte kupongen i siste liten
;
det er berre norske kampar på kupongen
som etterledd i ord som
lottokupong
tippekupong
om eldre forhold: tilvising for rente eller utbyte som fulgte med obligasjonar og aksjar (som vart klippa av ved utbetaling)
avklipt tøystykke til eit bestemt føremål
;
tøyprøve
Faste uttrykk
klippe kupongar
leve på renter eller avkasting utan å gjere produktivt arbeid
særleg om utanlandske forhold: samle
kupongar 1
brukt for å få rabatt på varer
Artikkelside
forrente
forrenta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
betale renter av
Døme
lånet blir forrenta med 12 % kvart år
gje økonomisk utbyte som er større enn investeringa eller innskotet
Døme
forrente det bygginga kosta
;
ein million er meir enn garden kan forrente
Faste uttrykk
forrente seg
gje
renteinntekt
;
kaste av seg
Artikkelside
pantesetel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
pant
(
2
II)
Tyding og bruk
kvittering frå pantelånar som viser at noko er pantsett for ein viss sum pengar (og kan kjøpast tilbake for same sum pluss renter)
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100