Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
tåte
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
suge
(1)
,
patte
(
2
II
, 1)
Eksempel
tåte på tommeltotten
;
han tåtet på pipa
Artikkelside
stoppe
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stoppa
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
fylle en åpning eller et hulrom med noe
;
dytte
(
2
II)
,
stappe
(
2
II
, 1)
Eksempel
stoppe
pipa
fylle med
stopp
(
1
I)
Eksempel
stoppe
møbler
brukt som adjektiv:
en stoppet lenestol
reparere med nål og garn
;
bøte
(1)
Eksempel
stoppe
strømper
Faste uttrykk
stoppe ut
fylle skinnet til et dødt dyr med stopp slik at det beholder den naturlige fasongen sin
;
preparere
(2)
,
utstoppe
stoppe
ut fugler og dyr
Artikkelside
lyd
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hljóð
‘påhør(ing), stillhet, det å tie’
Betydning og bruk
vibrasjoner som påvirker høreorganene
;
hørselsinntrykk
;
låt
(1)
,
tone
(
1
I
, 1)
Eksempel
en raslende
lyd
;
høre
lyden
av stemmer
;
fly som går fortere enn
lyden
;
han fikk ikke fram en
lyd
som etterledd i ord som
gjenlyd
ulyd
vellyd
anledning til å bli hørt
;
stillhet
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en språklyds plassering
;
i ord som
framlyd
,
innlyd
og
utlyd
språklyd
;
jamfør
lyd
(
3
III)
Faste uttrykk
gi lyd
si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
gi lyd fra seg
la høre fra seg
de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
pipa får en annen lyd
si noe annet enn før
;
bli føyelig
;
gjøre kuvending
slå til lyd for
banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
prøve å vekke interesse for noe
;
gjøre framlegg om noe
Artikkelside
smatte
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
beslektet
med
smatre
Betydning og bruk
lage smellende lyd med munnen
Eksempel
smatte
når en spiser
;
han smattet på pipa
brukt som adjektiv:
en smattende lyd
smekke med tunga (for å få hest til å gå)
;
jamfør
hyppe
(
1
I)
Eksempel
smatte på hesten
Artikkelside
pipa får en annen låt/lyd
Betydning og bruk
si noe annet enn før
;
bli føyelig
;
Se:
pipe
Eksempel
i det siste brevet hadde pipa fått en annen låt
;
spillerne har tidligere nektet, men nå har pipa fått en annen lyd
Artikkelside
sot
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sót
,
opprinnelig
‘noe som har avsatt seg’
Betydning og bruk
finfordelt karbon som dannes ved ufullstendig forbrenning
Eksempel
pipa var nesten full av
sot
sykdom framkalt av
sotsopper
, særlig på korn
Artikkelside
pipe
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pípa
;
fra
latin
Betydning og bruk
rørformet musikkinstrument eller del av musikkinstrument
som etterledd i ord som
orgelpipe
rørformet gjenstand med hulrom
som etterledd i ord som
beinpipe
børsepipe
murt kanal som fører røyk fra ildsted opp og ut over hustaket
;
del av skorstein som rager over taket
Eksempel
feie pipa
som etterledd i ord som
fabrikkpipe
skorsteinspipe
redskap til å røyke tobakk med
Eksempel
tenne på pipa
som etterledd i ord som
fredspipe
tobakkspipe
vannpipe
Faste uttrykk
danse etter noens pipe
gjøre som noen vil
;
følge befalingene til noen
danse etter regjeringens pipe
;
jeg nekter å danse etter deres pipe
;
de kommer ikke til å danse etter noens pipe
pipa får en annen låt/lyd
si noe annet enn før
;
bli føyelig
i det siste brevet hadde pipa fått en annen låt
;
spillerne har tidligere nektet, men nå har pipa fått en annen lyd
stikke pipa i sekken
tie brått stille
;
gi tapt
Artikkelside
suge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
súga
Betydning og bruk
dra inn gjennom munn
eller
nese
Eksempel
suge
på pipa
;
suge
inn lukten av vår
;
mange rovdyr
suger
blodet av byttet sitt
smatte, slikke
Eksempel
suge
på drops
trekke til seg
Eksempel
pumpa
suger
ikke som den skal
;
støvsugeren
suger
godt
;
mattene
suger
opp all fuktighet
;
Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet
;
suge
i seg hvert ord
;
suge til seg kunnskap
verke
(1)
,
rive
(
2
II
, 4)
Eksempel
sulten sugde i brystet
være lite tilfredsstillende
;
vekke ubehag
Eksempel
kjærlighetssorg suger
Faste uttrykk
ikke suge av eget bryst
ikke finne på (noe) selv
suge på karamellen
nyte suksessen
de skal suge på karamellen etter denne seieren
suge på labben
ha dårlig økonomi
;
måtte spare
suge ut
arme ut
;
utsuge
Artikkelside
stappe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stappa
;
samme opprinnelse som
stampe
(
3
III)
Betydning og bruk
pakke hardt sammen og fylle eller tette noe
Eksempel
de
stappet
mose i veggsprekkene
;
stappe klærne i ryggsekken
fylle med noe en pakker hardt sammen
;
stoppe
(
1
I
, 1)
Eksempel
stappe
pipa
putte eller stikke gjennom en åpning
Eksempel
han
stapper
hendene i lomma
røre sammen
;
knuse
(1)
,
mose
(
3
III)
Eksempel
stappe potetene i sausen
Faste uttrykk
stappe i seg
spise store mengder i full fart
Artikkelside
ryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rjúka
Betydning og bruk
sende ut røyk eller damp
;
dampe
(1)
Eksempel
det
ryker
fra pipa
;
det ryker fra tekoppen
;
hesten er så varm at det ryker av den
bevege seg raskt
;
fyke
(2)
,
fare
(
2
II
, 1)
;
falle
(
2
II
, 1)
Eksempel
prisene røk i været
;
ryke i gulvet
;
han røk over ende
gå i stykker
;
briste
(1)
,
slitne
Eksempel
koppen røk i stykker
;
det vennskapet vil
ryke
;
korsbåndet har røket
tape
(
2
II
, 1)
, miste
;
forsvinne
;
gi tapt
Eksempel
der røk den sjansen
;
ryke
3–5 i en fotballkamp
;
alle pengene ryker i regninger
Faste uttrykk
ryke i hop
begynne å slåss
ryke og reise
ha seg unna
;
dra
dit pepperen gror
ryk og reis!
hun var rasende og bad dem ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller komme i konflikt
det røk opp i en voldsom krangel
ryke uklar
bli uvenner
hun røk uklar med kollegaene sine
ryke ut
bli slått ut av en konkurranse, turnering
eller lignende
de røk ut av cupen
;
partiet røk ut av kommunestyret
være så dum at det ryker av en
være veldig dum
hun er så dum at det ryker av henne
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
tåte
2
II
tåta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
suge
(
2
II
, 1)
,
patte
(
2
II
, 1)
Døme
tåte fingeren
;
han tåta på pipa
Artikkelside
suge
2
II
suga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
súga
;
samanheng
med
supe
(
2
II)
Tyding og bruk
dra inn gjennom munnen
eller
nasen
Døme
suge på pipa
;
suge inn lukta av vår
;
mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
slikke, smatte
Døme
suge på eit drops
dra til seg
Døme
pumpa syg ikkje som ho skal
;
sagflis syg opp fukt
;
støvsugaren saug godt
;
suge til seg kunnskap
verkje
(1)
,
rive
(
3
III
, 4)
Døme
kjenne svolten suge i seg
vere lite tilfredsstillande
;
vekkje ubehag
Døme
å gå på skule syg
Faste uttrykk
ikkje suge av eige bryst
ikkje finne på av seg sjølv
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
suge på labben
ha trong økonomi
;
måtte spare
suge ut
gjere fattig
;
arme ut
suge ut folket
Artikkelside
stoppe
2
II
stoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoppa
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
fylle ei opning eller eit holrom med noko
;
dytte
(
2
II)
,
stappe
(
2
II
, 1)
Døme
stoppe pipa
fylle med
stopp
(
1
I)
Døme
stoppe møblar
brukt som adjektiv:
ein stoppa lenestol
reparere med nål og tråd
;
bøte
(1)
Døme
stoppe strømper
Faste uttrykk
stoppe ut
fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin
;
preparere
(2)
stoppe ut fuglar og dyr
Artikkelside
totte
1
I
totta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tut
(
1
I)
Tyding og bruk
suge
(
2
II
, 1)
,
patte
(
2
II
, 2)
Døme
totte på pipa
Artikkelside
smatte
smatta
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
samanheng
med
smatre
Tyding og bruk
lage ein smellande lyd med munnen
Døme
smatte når ein et
;
han smatta på pipa
brukt som adjektiv:
ein smattande lyd
smekke med tunga (for å få hest til å gå)
Døme
smatte på hesten
Artikkelside
ryke
ryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rjúka
Tyding og bruk
sende ut røyk eller damp
;
dampe
(1)
Døme
det ryk frå pipa
;
omnen ryk
;
det ryk av kaffien
;
hesten er så varm at det ryk av han
røre seg raskt
;
fyke
(1)
,
fare
(
2
II
, 3)
;
falle
(1)
Døme
sjøen rauk
;
prisane rauk i vêret
;
ryke over ende
;
ryke i golvet
gå i stykke
;
slitne
,
breste
(
2
II
, 1)
Døme
koppen rauk sund
;
ekteskapet har roke
;
korsbandet rauk
tape
(
2
II
, 1)
, miste
;
forsvinne
;
gje tapt
Døme
ryke 3–5 i ein fotballkamp
;
der rauk den sjansen
;
da de la om vegen, rauk dei siste kundane
Faste uttrykk
ryke i hop
byrje å slåst
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller kome i ein konflikt
dei rauk opp i slåstkamp
ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa
ryke ut
bli slegen ut av ein konkurranse, turnering
eller liknande
laget rauk ut i kvartfinalen
;
partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
vere så dum at det ryk av ein
vere veldig tåpeleg
du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside
feie
feia
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vegen
,
norrønt
fægja
‘gjere rein’
;
samanheng
med
fager
Tyding og bruk
sope, reingjere med kost
eller liknande
Døme
feie pipa
drive
(
3
III
, 5)
,
jage
(2)
,
skuve
Døme
feie andre til side
fyke
(2)
,
fare
(
2
II
, 3)
,
haste
Døme
feie forbi
Faste uttrykk
feie av
avvise (litt bryskt)
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
nye kostar feiar best
nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
Artikkelside
sote
sota
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
sot
(1)
Døme
primusen sotar
ha eit lag med sot på
;
sverte
Døme
sote omnen
leggje mørk film på glas for å verne mot sterkt sollys
brukt som adjektiv
sota glas
feie sot frå
Døme
sote pipa
Faste uttrykk
sote til
sverte eller skitne til med sot
Artikkelside
sot
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sót
,
opphavleg
‘noko som set seg fast’
Tyding og bruk
kolsvart pulver av karbon som er ufullstendig forbrunne
Døme
pipa var full av sot
sjukdom framkalla av
sotsoppar
Døme
sot på korn
Artikkelside
pipa får ein annan låt/lyd
Tyding og bruk
seie noko anna enn før
;
bli medgjerleg
;
Sjå:
lyd
,
pipe
Døme
nokre veker seinare har pipa fått ein annan låt
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100