Bokmålsordboka
slitne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slitne | slitner | slitna | har slitna | slitn!slitne! |
| slitnet | har slitnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slitna + substantiv | slitna + substantiv | den/det slitna + substantiv | slitna + substantiv | slitnende |
| slitnet + substantiv | slitnet + substantiv | den/det slitnede + substantiv | slitnede + substantiv | |
| den/det slitnete + substantiv | slitnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt slitnaBetydning og bruk
ryke (av), briste
Eksempel
- tauet slitnet