Bokmålsordboka
sot
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sot | soten | soter | sotene |
| hunkjønn | ei/en sot | sota | ||
| intetkjønn | et sot | sotet | sot | sotasotene |
Opphav
norrønt sót, opprinnelig ‘noe som har avsatt seg’Betydning og bruk
- finfordelt karbon som dannes ved ufullstendig forbrenning
Eksempel
- pipa var nesten full av sot
- sykdom framkalt av sotsopper, særlig på korn