Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
368 treff
Bokmålsordboka
187
oppslagsord
kafé
,
kafe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
café
,
fra
arabisk
qahwa
‘kaffi’
;
samme opprinnelse som
kaffe
Betydning og bruk
serveringssted for lette matretter og drikke
;
til forskjell fra
restaurant
Eksempel
gå på
kafé
;
gjestene på kafeen
Artikkelside
kaffe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
café
,
tysk
Kaffee
og
tyrkisk
qahvé
;
fra
arabisk
qahwa
Betydning og bruk
(hele
eller
malte) bønner av kaffetreet
Eksempel
rå
kaffe
;
brent
kaffe
;
male
kaffe
drikk av brent
kaffe
(1)
og kokende vann
Eksempel
trakte
kaffe
;
kan du koke kaffe til oss?
drikke kaffe med fløte og sukker
;
kaffe og kaker
porsjon med
kaffe
(2)
Eksempel
bestille to kaffe på kafé
lettere måltid (for eksempel småkaker) med kaffe til
Eksempel
be noen til
kaffe
Faste uttrykk
svart kaffe
kaffe uten fløte
eller
melk
Artikkelside
teskje
,
teskei
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten skje,
for eksempel
til å røre i te
eller
kaffe med
brukt som målenhet i matlaging: 5 ml
;
forkortet
ts
Eksempel
en teskje salt
mengde som går i en teskje
Eksempel
en liten teskje rømme
i overført betydning
: liten mengde
;
dose
(2)
Eksempel
historien inneholdt en teskje humor mellom alt alvoret
Faste uttrykk
få inn med teskje
måtte bli forklart noe svært utførlig for å forstå
gi inn med teskje
måtte forklare noe svært utførlig for å bli forstått
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svartr
Betydning og bruk
med farge som ligner sot
eller
kull
Eksempel
svarte
sko
;
en
svart
hest
;
svarte
høstnetter
;
midt på
svarte
natta
om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(2)
og
hvit
(2)
Eksempel
en svart mann fra sørstatene
;
den svarte befolkningen i USA
brukt som substantiv:
de svarte og hvite i Sør-Afrika
mørk, øde
Eksempel
midt i svarte skogen
møkkete, skitten
Eksempel
være
svart
på fingrene
fullpakket
Eksempel
svart av folk
snau
(
2
II
, 1)
,
bar
(
5
V
, 1)
Eksempel
sauene gnagde
svart
omkring seg
som er uten fangst
Eksempel
trekke
svarte
garn
mislykket, dyster, mørk
Eksempel
en
svart
dag for norsk fotball
;
alt var
svart
og håpløst
;
virkeligheten er enda svartere
;
den
svarteste
fortvilelse
;
plutselig ble alt
svart
for meg
brukt som adverb:
se
svart
på framtiden
brukt om penger: som er unndratt skatt
;
som foregår uoffisielt og ulovlig
;
motsatt
hvit
(4)
Eksempel
svarte penger
;
landet har en stor svart økonomi
;
en av fire har kjøpt svart arbeid
brukt som adverb:
arbeide svart
;
de kjøpte tjenesten svart
brukt i ed
Eksempel
for svarte svingende!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte penger
bli dømt for å arbeide svart
;
en useriøs aktør som jobber svart
på svarte livet
alt en orker
henge i på svarte livet
;
springe på svarte livet
svart hav
hav uten fisk
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
svart humor
pessimistisk, grotesk humor
svart kaffe
kaffe uten fløte
eller
melk
svart løgn
sjofel løgn
svart magi
trolldom som er ment å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte penger
penger som unndras beskatning
Artikkelside
roste
3
III
,
røste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
roste
‘ovnsrist’
Betydning og bruk
varme opp
malm
(
1
I
, 1)
for å fjerne svovel og andre urenheter
varmebehandle kaffebønner
;
brenne
(
2
II
, 3)
kaffe
Eksempel
han roster kaffen sin selv
brukt som adjektiv:
duften av rostet kaffe spredte seg i lokalet
Artikkelside
eksklusiv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
opprinnelig ‘som andre er utelukket fra’
Betydning og bruk
som er forbeholdt noen utvalgte
Eksempel
et eksklusivt tilbud
;
et eksklusivt intervju
;
sitte på eksklusiv informasjon om selskapet
;
et eksklusivt forhåndssalg for medlemmene av klubben
som er av spesielt høy kvalitet
;
fornem
,
luksuriøs
Eksempel
drikke eksklusiv kaffe
;
bo i et eksklusivt villastrøk
Artikkelside
stime
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
steam
Betydning og bruk
behandle eller rense med damp
Eksempel
bilen blir
stimet
under før antirustbehandlingen
brukt som adjektiv:
en drikk av kaffe og stimet melk
Artikkelside
grådig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gráðugr
, av
gráðr
‘begjær, hunger’
Betydning og bruk
som vil ha mye
;
grisk
,
glupsk
,
forsluken
Eksempel
være
grådig
etter mat
;
de var grådige etter penger
;
grådige mennesker
;
ikke vær så
grådig
!
brukt som
adverb
forsyne seg
grådig
av sjokoladen
brukt som
forsterkende
adverb
: svært
Eksempel
grådig
fin
;
grådig stor
;
grådig god kaffe
;
glede seg grådig til ferien
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
Betydning og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Eksempel
være
sterk
i armene
;
en sterk mann
;
bilen har
sterk
motor
som tåler mye, varer lenge
;
solid, holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
fast
(3)
Eksempel
ha en
sterk
vilje
;
være
sterk
i troen
;
ha en sterk vilje
med stor innvirkning
;
handlekraftig
Eksempel
hun er regjeringens sterke kvinne
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
heftig
(1)
,
voldsom
(2)
Eksempel
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
;
stå i sterk kontrast til hverandre
;
filmen har en del sterke scener
kraftig, intens
Eksempel
en sterk lyd
;
sterk
varme
brukt som adverb:
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er sterkt nedsatt
;
føle sterkt for noe
flink, god
Eksempel
være sterk i regning
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt eller virkning
Eksempel
sterk kaffe
;
sterkt
brennevin
i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning
;
til forskjell fra
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøyning
om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen
;
jamfør
svak bøyning
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
;
kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
sterke saker
alkohol eller andre rusmidler
noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
seks mål på bortebane er sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen
;
til forskjell fra
svake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
, opprinnelig ‘det å kunne’
Betydning og bruk
oppøvd evne
;
dyktighet
Eksempel
lære
kunsten
å gå på ski
;
trene opp dyr til å gjøre
kunster
;
han kan gjøre magiske
kunster
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokkekunst
legekunst
uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
Eksempel
vitenskap og
kunst
;
vie sitt liv til
kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
malerkunst
tonekunst
produkt av kunsterisk virksomhet
;
kunstverk
(1)
Eksempel
han har investert i
kunst
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Eksempel
hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt
;
til forskjell fra
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgjødsel
kunstgress
kunstis
Faste uttrykk
de frie kunster
kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndannelse
det er ingen kunst
det er ikke vanskelig
;
det er ikke et problem
det er ingen kunst å få plantene til å trives
;
å koke kaffe er ingen kunst
;
å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
det muliges kunst
det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
byutvikling er det muliges kunst
etter alle kunstens regler
nøyaktig slik noe skal gjøres
;
svært grundig
Artikkelside
Nynorskordboka
181
oppslagsord
teskei
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita skei, til dømes til å røre i te
eller
kaffi med
brukt som måleining i matlaging: 5 ml
;
forkorta
ts
Døme
ei teskei salt
mengd som rømmest i ei teskei
Døme
ei lita teskei med rømme
i
overført tyding
: lita mengd
;
dose
(
1
I
, 2)
Døme
saka løyste seg med ei teskei diplomati
Faste uttrykk
få inn med teskei
måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
gje inn med teskei
måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte
Artikkelside
grut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
grútr
, tilnamn
;
samanheng
med
grus
(
1
I)
og
grjot
Tyding og bruk
botnfall i væske, særleg kaffi
Døme
koke kaffi på gruten
Artikkelside
glæ
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
glær
‘klar’
;
samanheng
med
gly
Tyding og bruk
gly
;
blass
;
vassen
,
tynn
,
uklar
;
blåsur
;
kraftlaus, tam (i smak)
Døme
glæ luft, kaffi, mjølk, fisk
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
den svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Døme
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
roste
3
III
,
røste
2
II
rosta, røsta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
roste
‘omnsrist’
Tyding og bruk
varme opp
malm
(
1
I
, 1)
for å fjerne svovel og andre ureiningar
varmebehandle kaffibønner
;
brenne
(
2
II
, 3)
kaffi
Døme
ho rosta kaffien sin sjølv
brukt som adjektiv:
lukta av rosta kaffi
Artikkelside
stime
1
I
stima
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
steam
Tyding og bruk
handsame eller reinse med damp
Døme
stime bilen under før rustbehandlinga
brukt som adjektiv:
ein drikk av kaffi og stima mjølk
Artikkelside
tynn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þunnr
Tyding og bruk
som har lita tjukn eller liten omkrins
;
smal
Døme
tynn
is
;
tynt papir
;
eit tynt lag
;
tynne
klede
;
ei
tynn
stong
;
den tynne tråden
om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar
;
ikkje tjukk
;
mager,
spinkel
(1)
Døme
ein lang og
tynn
kar
;
ho var
tynn
og bleik
;
ha tynne legger
om væske, gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lettflytande
;
utvatna
Døme
tynn
kaffi
;
ei
tynn
blanding
;
suppa vart for
tynn
;
tynne
oljer
om gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lett
Døme
tynn
røyk
;
tynn
fjelluft
lite tett
;
grisen
,
spreidd
Døme
tynn
skog
;
ha tynt skjegg
;
bli
tynn
i håret
;
det er tynt med folk på tribunane
;
det er tynt med poeng i boka
brukt som
adverb
:
kornet står tynt
;
landet er tynt folka
om lyd: utan kraft
;
spinkel
(3)
, sped
;
høgfrekvent
(1)
Døme
svare med
tynn
røyst
;
ein skimrande, tynn fiolintone
utan
tyngd
(5)
;
innhaldslaus
;
svak
(8)
Døme
ei
tynn
historie
;
tynt innhald
;
ei
tynn
grunngjeving
;
laget hadde for tynt angrep
Faste uttrykk
be tynt
be inntrengjande og audmjukt
ein tynn ein
ein drink med lite alkohol
ha tynn hud
vere kjenslevar
;
vere
tynnhuda
(2)
,
nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
liggje tynt an
vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
på tynn is
på usikker grunn
;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Døme
vere sterk i armane
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Døme
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Døme
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Døme
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
filterkaffi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
finmalen kaffi til
kaffitraktar
;
til skilnad frå
kokekaffi
Artikkelside
1
2
3
…
19
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100