Bokmålsordboka
malm 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en malm | malmen | malmer | malmene |
Opphav
norrønt malmr; beslektet med male (1Betydning og bruk
- bergart med så mye metall at det lønner seg å vinne det ut
Eksempel
- bryte malm
- som etterledd i ord som
- jernmalm
- kobbermalm
- metallblanding der kobber er det viktigste stoffet
- indre ved i trestammer;
- i overført betydning: kjerne (1, 4), kraft (1, 9)