Bokmålsordboka
stime 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stime | stimer | stima | har stima | stim! |
| stimet | har stimet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stima + substantiv | stima + substantiv | den/det stima + substantiv | stima + substantiv | stimende |
| stimet + substantiv | stimet + substantiv | den/det stimede + substantiv | stimede + substantiv | |
| den/det stimete + substantiv | stimete + substantiv | |||
Betydning og bruk
behandle, rense med damp
Eksempel
- bilen blir stimet under før antirustbehandlingen