Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
352 treff

Bokmålsordboka 170 oppslagsord

utvisning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å vise ut eller bli utvist;
straff som nekter en adgang (midlertidig);
Eksempel
  • utvisning fra skolen;
  • dommeren gav spilleren en tvilsom utvisning
Artikkelside

voksenpoeng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

poeng (1) en forestiller seg at en får ved å gjøre ting som forbindes med voksenlivet
Eksempel
  • vi synes det gav oss noen voksenpoenger å skaffe oss hage med hekk
Artikkelside

våkenatt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vakenatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av våke (1)

Betydning og bruk

natt uten søvn
Eksempel
  • traumene gav meg mange våkenetter;
  • småbarnsforeldre må gjerne tåle noen våkenetter;
  • under lammingen ble det fort noen våkenetter for bonden
Artikkelside

uvilje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. negativ følelse eller innstilling til noe eller noen;
    Eksempel
    • nære uvilje mot noen;
    • oppgaven gav henne en følelse av uvilje
  2. det å ikke være villig til noe;
    Eksempel
    • han viste uvilje mot å hjelpe;
    • tiltaket blir stoppet av politisk uvilje
Artikkelside

PR

substantiv hankjønn

Uttale

peˋær

Opphav

fra engelsk, forkorting for public relations

Betydning og bruk

Eksempel
  • drive PR;
  • all den gode PR-en gav nytt håp;
  • VM-arrangementet var god PR for landet

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
Artikkelside

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin positivus ‘satt, gitt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha en positiv innstilling;
    • stille seg positiv til noe;
    • et positivt svar;
    • de er alltid så positive og smilende
  2. som er bedre enn ventet;
    Eksempel
    • konserten ble en overraskende positiv opplevelse
  3. rosende, oppmuntrende, byggende
    Eksempel
    • artisten har fått mye positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendenser
  4. som er ansett som reell (1), bestemt, faktisk (1)
    Eksempel
    • positiv viten
    • brukt som adverb: avgjort, helt sikkert
      • jeg vet det positivt;
      • dette er positivt en feil
  5. som inneholder det en har testet for, for eksempel innen medisin eller lignende
    Eksempel
    • graviditetstesten var positiv;
    • løgndetektoren gav falskt positivt utslag
    • brukt som substantiv:
      • flere av prøvene kan være falske positiver, altså at de feilaktig sier at prøven var positiv
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussiden
    Eksempel
    • positive tall;
    • landet har for tiden en positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som strømmen går ut fra
Artikkelside

ettertrykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun gav uttrykk for sin ettertrykkelige misnøye
  • brukt som adverb:
    • sette noen ettertrykkelig på plass;
    • slå ettertrykkelig fast
Artikkelside

underlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. underste av flere lag (1)
    Eksempel
    • bruke klister som underlag for voks på skiene
  2. grunn (1, 6), fundament (1) (til å stå eller ferdes på)
    Eksempel
    • underlaget sviktet;
    • på glatt underlag
  3. Eksempel
    • forskningsresultatene gav bedre underlag for hans teorier
Artikkelside

odds

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, trolig lånt fra norrønt; samme opprinnelse som odde (2

Betydning og bruk

  1. det antall ganger gevinsten er større enn innsatsen ved totalisatorspill
    Eksempel
    • hesten gav dagens høyeste odds
  2. forventet mulighet til å lykkes med noe;
    Eksempel
    • ha alle odds mot seg;
    • laget vant mot alle odds
Artikkelside

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon forårsaket av korvarig elektrisk impuls
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag
Artikkelside

Nynorskordboka 182 oppslagsord

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

  1. yte hjelp (til);
    verke med, arbeide til beste for, stø
    Døme
    • hjelpe ein ven i naud;
    • gjestene hjelpte til med servering og opprydding;
    • hjelpe til i onna;
    • kelneren hjelper gjestene å finne eit bord;
    • den gamle naboen blir hjelpt med snørydding;
    • syskena har alltid hjelpt kvarandre med små og store problem
  2. brukt i utrop
    Døme
    • hjelpe meg!
    • hjelpe og trøyste!
  3. ha verknad, gagne, nytte, forslå
    Døme
    • mosjon hjelper mot gikt;
    • det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

  • det får ikkje hjelpe
    det kan vere det same
    • det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
  • ei hjelpande hand
    hjelp, støtte;
    handsrekking
    • ho gav meg ei hjelpande hand;
    • flyktningane fekk ei hjelpande hand
  • hjelpast åt
    hjelpe kvarandre
  • hjelpe fram
    fremje
  • hjelpe på
    gjere monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk; greie seg med
  • hjelpe seg som best ein kan
    greie seg så godt ein kan med midla ein har
  • ikkje kunne hjelpe for
    ikkje kunne rå for;
    ikkje kunne hindre
    • eg kan ikkje hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg sjølv
    greie seg utan hjelp frå andre
Artikkelside

ullen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er av ull eller ser ut til å vere av ull;
    Døme
    • ullen pels;
    • ein ullen genser
  2. krusa som saueull
    Døme
    • ha ulle hår
  3. uklar, utydeleg;
    dunkel;
    vag
    Døme
    • lufta var ullen av skodde;
    • han snakka med ullen røyst;
    • ho gav eit ulle svar;
    • partiet kjem med ulne utsegner
  4. Døme
    • det var noko ulle ved forretningane hans
Artikkelside

tidstap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at ein mistar tid (som kunne vore brukt på ein betre måte)
Døme
  • feil val av dekk gav eit stort tidstap på etappen;
  • tidstapet var eit resultat av dårleg prosjektleiing
Artikkelside

vokenatt, vòkenatt, vakenatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

natt utan søvn
Døme
  • forfattaren hadde mange vokenetter med skriving;
  • legen fekk ei vokenatt med mange pasientar;
  • sjukdomen gav meg mange vokenetter
Artikkelside

atti

preposisjon

Tyding og bruk

  1. bak i, i
    Døme
    • sitje langt atti salen;
    • hange atti vogna;
    • det ligg atti baksetet
    • attende til, i
      • gå atti barndomen;
      • stå, vere atti vegen for ein – i vegen
  2. innåt, borti attanfrå
    Døme
    • segle atti ei skute
  3. som adverb: bak (i)
    • i kommando til ei ku: attover i båsen
      • trø atti!
      • ta atti – ta fatt att;
      • hange atti – òg: vare;
      • halde atti – halde att, bremse

Faste uttrykk

  • atti staden for
    i staden for
    • han gav oss ingenting atti staden for det vi mista
  • sjå atti
    skimte
    • eg ser atti han!
  • skjenkje atti
    fylle på
    • ho skjenkjer atti det tomme staupet sitt
Artikkelside

vald 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vald

Tyding og bruk

  1. kontroll over;
    Døme
    • han har dei i sitt vald;
    • dei gav seg eventyret i vald
  2. mark som ein rår over;
    eigedom med jakt- eller fiskerettar
    Døme
    • jakta føregår i fleire vald

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • dra pokker i vald
    dra langt av garde;
    forsvinne;
    dra fanden i vald
Artikkelside

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
    Døme
    • få støyt når ein skiftar lyspære
  3. brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
  4. brå rørsle;
    kast (4), rykk, tak
    Døme
    • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol;
    dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. skarp eller knapp lyd
    Døme
    • toget gav ein støyt i fløyta
  7. øving i vektlyfting;
    jamfør rykk (3)
    Døme
    • greie 90 kg i støyt
  8. liten lêrlapp til bot (4)

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
    • ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    1. gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    2. kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

rall

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tyding 1 av ralle (2; tyding 2 av ralle (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gav seg i rall med henne;
    • dei hygde seg med mat og god rall;
    • røde og rall
  2. godt humør;
    god stemning;
    Døme
    • mykje rall og gøy

Faste uttrykk

  • på rall
    1. på rangel (1
      • han var på rall heile helga
    2. på reise;
      på rek (1)
      • katten er ute på rall;
      • han drog på rall og fisketurar
Artikkelside

surrealisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av sur ‘over’ og réalisme

Tyding og bruk

  1. kunstretning som prøver å skildre det umedvitne sjelelivet
  2. det å verke underleg og uforståeleg
    Døme
    • reisa gav oss ei kjensle av surrealisme
Artikkelside