Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
333 treff
Bokmålsordboka
160
oppslagsord
gi frie tømmer
Betydning og bruk
la (noen) få handlefrihet
;
Se:
tøm
Eksempel
ledelsen gav de ansatte frie tømmer
Artikkelside
tøm
,
tømme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taumr
;
samme opprinnelse som
tom
(
1
I)
Betydning og bruk
bånd eller snor til å styre trekkdyr med
Eksempel
overlate tømmene til kusken
;
tømmen røk
i overført betydning: kontroll, styring
Eksempel
det er på tide å gi tømmene videre
;
han gav tømmene fra seg
;
ta tømmene i maktposisjoner
Faste uttrykk
få tømmene
få
handlefrihet
han fikk tømmene i styret
gi frie tømmer
la (noen) få handlefrihet
ledelsen gav de ansatte frie tømmer
holde i tømme
mestre
;
holde styr på
vi holdt oss i tømme og gikk tidlig hjem
holde i tømmene
ha makten
;
bestemme
han holdt i tømmene i kriseperioden
stramme tømmene
gi mindre spillerom
forslaget innebærer at vi må stramme tømmene for de ulike interessegruppene
Artikkelside
tegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
teikn
eller
tákn
Betydning og bruk
fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
Eksempel
gjøre korsets
tegn
;
ikke vise tegn til anger
;
det er ikke tegn til at det blir kuldegrader
;
dette er et tegn på at vi gjør noe riktig
;
visse
tegn
tyder på rekordavling
;
vise
tegn
til bedring
som etterledd i ord som
adgangstegn
kjennetegn
symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
Eksempel
det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
som etterledd i ord som
bokstavtegn
runetegn
skilletegn
talltegn
håndbevegelse og
mimikk
brukt som en språklig enhet i
tegnspråk
(1)
kroppbevegelse
eller
signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
Eksempel
han gav tegn om at de skulle være stille
;
sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
varsel
(2)
Eksempel
tegn
i tiden
;
økt energinivå er et godt tegn
;
gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen
stjernetegn
Faste uttrykk
tegn i sol og måne
tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside
surrealisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
sur
‘over’ og
réalisme
Betydning og bruk
kunstretning som prøver å skildre det underbevisste sjelelivet
det å framstå underlig og uforståelig
Eksempel
reisen gav oss en følelse av surrealisme
Artikkelside
suverenitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
uavhengighet
,
selvstyre
Eksempel
landet har nylig fått full
suverenitet
rett til å utøve myndighet over et område eller et folk
;
overhøyhet
Eksempel
Svalbard-traktaten gav Norge
suverenitet
over Svalbard
overlegenhet,
mesterskap
(1)
Eksempel
denne boka viser forfatterens suverenitet
Artikkelside
svimling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svimmel
Betydning og bruk
det å
svimle
Eksempel
slaget mot hodet gav svimling og smerter
i botanikk
: ettårig gress med giftige korn (som kan gi svimmelhet)
;
Lolium temulentum
Artikkelside
deluxeutgave
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mer
luksuriøs
eller bedre utgave
;
utgave med ekstra innhold
;
jamfør
de luxe
Eksempel
de gav ut en deluxeutgave av albumet
Artikkelside
kunstig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kunstich
Betydning og bruk
laget av mennesker
eller
maskiner
;
syntetisk
(2)
;
til forskjell fra
naturlig
(2)
Eksempel
blomstene var kunstige
;
dropsene var laget med kunstig søtstoff
;
han hadde fem kunstige tenner
som ikke virker ekte eller oppriktig
;
unaturlig
(1)
,
tilgjort
Eksempel
sette et
kunstig
skille
;
hun hadde et kunstig smil
brukt som adverb
han oppførte seg
kunstig
og unaturlig
Faste uttrykk
kunstig befruktning
befruktning
som skjer utenfor kroppen eller ved
inseminasjon
;
assistert befruktning
kunstig intelligens
datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å lære og korrigere seg selv
;
jamfør
KI
kunstig koma
det at en person er lagt i
koma
(
1
I)
under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger
kunstig åndedrett
metode for å starte eller opprettholde
åndedrettet
hos en person som ikke puster selv
de gav kunstig åndedrett og hjertemassaje til sykebilen kom
økonomisk eller annen støtte til en virksomhet
eller lignende
som ikke ville klart seg uten
avisen hadde ikke klart seg uten kunstig åndedrett
Artikkelside
slikk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
slikke
(1)
;
sleik
(1)
Eksempel
hunden gav meg et
slikk
i ansiktet
Artikkelside
topp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
toppr
;
beslektet
med
tupp
(
1
I)
Betydning og bruk
øverste del av noe, ofte med rund eller spiss form
Eksempel
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen lå i hvite topper
;
de festet en stor stjerne i toppen av treet
;
på toppen av sandslottet satte de et sneglehus
som etterledd i ord som
fjelltopp
tretopp
samling av hår
eller
fjær på hode til menneske
eller
dyr
Eksempel
håret var satt opp i en topp
som etterledd i ord som
fjærtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
hode
(3)
Eksempel
være ør i
toppen
;
hun er kvikk i toppen
øverste sjikt i en rangering, et hierarki
eller lignende
Eksempel
toppene
i næringslivet
høyeste grad av noe
;
høydepunkt
,
maksimum
(1)
Eksempel
ulykkesstatistikken nådde en ny
topp
i august
;
spilleren gav seg da hun var på toppen
;
toppen er nådd, fra nå går alt nedover
;
dette er toppen av hva man skal finne seg i
brukt som adverb i bestemt form entall: maksimalt
Eksempel
det var
toppen
to passasjerer i hver bil
Faste uttrykk
fra topp til tå
fra øverst til nederst
de er kledd i blått fra topp til tå
gå til topps
seire
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikke omtåket
;
edru
med sitt fulle vett i behold
bestefaren er 95 år og klar i toppen
ligge på topp
være blant de beste
boka har ligget på topp på salgslistene i flere uker
;
Norge ligger selvsagt på topp på rangeringen
på topp
på høyeste og beste nivå
formen er på topp
på toppen
i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer
;
på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden
;
og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
ti på topp
de ti mest populære
til topps
helt til toppen av noe
;
helt opp
heise flagget til topps
;
vi gikk helt til topps før vi tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likeste av noe
;
det beste, det som kommer til slutt
konserten var toppen av kransekaka
;
toppen på kransekaka var da dronningen kom på besøk
toppen av isfjellet
det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
være i toppen
være den beste eller blant de beste
de er i toppen av serien
være på toppen
være best
Artikkelside
Nynorskordboka
173
oppslagsord
gje frie taumar
Tyding og bruk
la (nokon) få handlefridom
;
Sjå:
taum
Døme
dei gav kunstnaren frie taumar
Artikkelside
surrealisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
sur
‘over’ og
réalisme
Tyding og bruk
kunstretning som prøver å skildre det umedvitne sjelelivet
det å framstå underleg og uforståeleg
Døme
reisa gav oss ei kjensle av surrealisme
Artikkelside
teikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teikn
eller
tákn
Tyding og bruk
fenomen eller hending som viser eller symboliserer noko
Døme
ikkje vise teikn til anger
;
det er ikkje teikn til snø enno
;
dugnaden er eit teikn på god naboskap
;
trivsel på arbeidsplassen eit godt teikn
som etterledd i ord som
kjenneteikn
krossteikn
stjerneteikn
symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet
eller
skriftsystem
Døme
det japanske skriftspråket har mange ulike teikn
som etterledd i ord som
bokstavteikn
runeteikn
skiljeteikn
talteikn
handrørsle og
mimikk
brukt som ei språkleg eining i
teiknspråk
(1)
kroppsrørsle eller signal brukt for å gi ein kort, enkel beskjed
Døme
han gav teikn om at dei skulle vere stille
;
fotgjengaren gav teikn om at hen skulle over vegen
varsel
(2)
Døme
teikn i i tida
;
vedvarande feber kan vere eit dårleg teikn
;
teikn og under
stjerneteikn
Faste uttrykk
teikn i sol og måne
teikn som tyder på at noko kjem til å hende
Artikkelside
taum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
taumr
Tyding og bruk
band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
Døme
han fann fram taumane til hesten
i overført tyding: kontroll, styring
Døme
kommunen bør ta over taumane
;
han har overlate taumane til etterkomarane
snor
,
snøre
(
1
I)
;
jamfør
fortaum
Faste uttrykk
få taum/taumane
få råderom
da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
gje frie taumar
la (nokon) få handlefridom
dei gav kunstnaren frie taumar
gje taum
gje råderett
det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
halde i taumane
ha makta
;
styre, bestemme
det blir næringsministeren som skal halde i taumane
halde i taume
meistre
;
halde styr på
stramme taumane
gje mindre spelerom
dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
kunstig anding
Tyding og bruk
Sjå:
anding
,
kunstig
metode for å starte eller oppretthalde
anding
hos ein person som ikkje pustar sjølv
Døme
dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
økonomisk eller annan støtte til verksemd
eller liknande
som ikkje ville klart seg utan
Døme
næringa har fått millionar i kunsting anding
Artikkelside
kunstig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kunstich
Tyding og bruk
laga av menneske eller maskinar
;
syntetisk
(2)
;
til skilnad frå
naturleg
(2)
Døme
ho hadde to kunstige hofter
;
dropsa var laga med kunstig søtstoff
som ikkje verkar ekte eller oppriktig
;
unaturleg
,
tilgjord
Døme
setje eit kunstig skilje
;
han hadde ei kunstig framferd
brukt som adverb
ho oppførte seg kunstig og unaturleg
Faste uttrykk
kunstig anding
metode for å starte eller oppretthalde
anding
hos ein person som ikkje pustar sjølv
dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
økonomisk eller annan støtte til verksemd
eller liknande
som ikkje ville klart seg utan
næringa har fått millionar i kunsting anding
kunstig befrukting
befrukting
som skjer utanfor kroppen eller ved
inseminasjon
;
assistert befrukting
kunstig intelligens
eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens,
til dømes
evne til å lære og korrigere seg sjølv
;
jamfør
KI
kunstig koma
det at ein person er lagt i
koma
(
1
I)
under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar
Artikkelside
stjerne i boka/margen
Tyding og bruk
anerkjenning
;
ros
;
Sjå:
stjerne
Døme
leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet
;
spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
Artikkelside
stjerne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stjarna
;
samanheng
med
astronom
og
stella
Tyding og bruk
himmellekam
som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
Døme
ein klar himmel med millionar av stjerner
;
i vest blinka ei stor stjerne
som etterledd i ord som
kjempestjerne
kveldsstjerne
morgonstjerne
lysglimt
(1)
;
flimmer
(1)
Døme
få eit slag så ein ser stjerner
noko som liknar ei
stjerne
(1)
Døme
eit juletre med stjerne i toppen
;
eit ord merkt med stjerne
;
ein hest med stjerne i panna
som etterledd i ord som
gullstjerne
sjøstjerne
skogstjerne
merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
Døme
campingplassen har tre stjerner
;
restauranten har fått ei stjerne
person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt
;
vidkjend person
Døme
ho var ei ny stjerne i langrennssporet
;
han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet
som etterledd i ord som
filmstjerne
idrettsstjerne
popstjerne
Faste uttrykk
ha ei høg stjerne
vere godt likt
;
stå høgt i kurs
førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
stjerne i boka/margen
anerkjenning
;
ros
leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet
;
spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
stjerner i auga
auge som lyser av glede eller begeistring
stå skrive i stjernene
vere fastsett av lagnaden
det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
vere fødd under ei lykkeleg stjerne
vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100