Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 5), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense (2)
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi (1), overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer
Artikkelside

løse opp

Betydning og bruk

Se: løse
  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
    Eksempel
    • løse opp tablettene i vann
  2. få til å dele seg opp i mindre enheter
    Eksempel
    • politiet løste opp folkemengden
  3. gjøre mer avslappet
    Eksempel
    • hun løser opp stemningen med en morsom tale
Artikkelside

sortering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å dele inn etter sort, karakter, type eller lignende;
    det å sortere
  2. klasse eller kategori som noe sorteres i;
    Eksempel
    • trepaneler av første sortering
Artikkelside

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dele med fysisk kraft;
    kløyve, spalte;
    skille
    Eksempel
    • treet ble splittet i to av lynet
    • brukt som adjektiv:
      • ha i den splittede vaniljestangen
  2. få til å dele seg opp;
    Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene
  3. forårsake splittelse;
    jamfør splittende
    Eksempel
    • konflikten splittet arbeiderbevegelsen
    • brukt som adjektiv:
      • et splittet folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetningsfylt
    Eksempel
    • et splittet sinn;
    • splittede følelser

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige
Artikkelside

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside

deling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av dele (2

Betydning og bruk

  1. det å dele (2
    Eksempel
    • søknader om deling av eiendom;
    • Tysklands deling;
    • deling av bilder på sosiale medier
  2. i matematikk: divisjon (1)
    Eksempel
    • ganging og deling

Faste uttrykk

  • på deling
    til å dele mellom seg;
    sammen
    • få 1000 kroner på deling;
    • søstrene hadde ett rom på deling
Artikkelside

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 5), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense (2)
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi (1), overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer
Artikkelside

klassifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin classificatio, av latin classis og facere ‘gjøre’; jamfør klassifisere

Betydning og bruk

det å dele inn, ordne ting eller begreper i klasser
Artikkelside

typologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør type (1 og -logi

Betydning og bruk

  1. vitenskap som dreier seg om inndeling og systematisering av ulike fenomener eller materialer (for eksempel planter eller språk) i bestemte typer;
    metode til å dele inn i typer (for eksempel i arkeologi)
    Eksempel
    • en typologi over samfunnsformer
  2. i teologi: fortolkning av hendelser i Det gamle testamentet som forbilde for hendelser i Det nye testamentet
Artikkelside

trinse 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med trinn (2

Betydning og bruk

  1. lite hjul, for eksempel under maskin eller møbel
    Eksempel
    • bordet går på trinser
  2. skive eller hjul med fure til tau;
    Eksempel
    • trinsene i en talje
  3. ring nederst på skistav
  4. bakeredskap med riflete hjul til å dele opp kjevlet deig eller til å lage mønster i deigen med
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

sortering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele inn etter sort, karakter, type eller liknande;
    det å sortere
  2. klasse eller kategori som noko blir sortert i;
    Døme
    • skurlast av første sortering
Artikkelside

løyse opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • løyse opp salt i vatn
  2. få til å dele seg opp i mindre einingar
    Døme
    • politiet løyste opp demonstrasjonen
  3. få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
    gjere meir fleksibel
    Døme
    • løyse opp stive kroppar;
    • ho er flink til å løyse opp stemninga
Artikkelside

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

deling

substantiv hokjønn

Opphav

av dele (2

Tyding og bruk

  1. det å dele (2
    Døme
    • deling av ein eigedom;
    • deling av ansvaret;
    • verktøy for deling av informasjon
  2. i matematikk: divisjon (1)
    Døme
    • gonging og deling

Faste uttrykk

  • på deling
    til å dele mellom seg;
    saman
    • dei fekk 100 kroner på deling
Artikkelside

typologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør type (1 og -logi

Tyding og bruk

  1. vitskap som gjeld inndeling og systematisering av ulike fenomen eller materiale (til dømes planter eller språk) i visse typar;
    metode til å dele inn i typar (til dømes i arkeologi)
    Døme
    • ein typologi over morfologiske system
  2. i teologi: tolking av hendingar i Det gamle testamentet som førebilete for hendingar i Det nye testamentet
Artikkelside

trinse 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med trinn (2

Tyding og bruk

  1. lite hjul, til dømes under maskin eller møbel
    Døme
    • vogna går på trinser
  2. skive eller hjul med fure til tau;
    Døme
    • trinsene i ei talje
  3. ring nedst på ein skistav
  4. bakereiskap med riflete hjul til å dele opp kjevla deig eller til å lage mønster i deigen med
Artikkelside

på deling

Tyding og bruk

til å dele mellom seg;
saman;
Sjå: deling
Døme
  • dei fekk 100 kroner på deling
Artikkelside

kunnskapsoverføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dele kunnskap (1) og erfaringar, til dømes mellom generasjonar, tilsette på ein arbeidsplass og liknande
Døme
  • kunnskapsoverføring mellom eldre og yngre;
  • kunnskapsoverføring frå utlandet
Artikkelside
Side 1 av 4