Bokmålsordboka
type 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en type | typen | typer | typene |
Opphav
av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’Betydning og bruk
- kategori av individer, ting eller fenomener med felles kjennetegn eller egenskaper;(typisk) representant for en slik kategori;slag (2, art, variant
Eksempel
- forskjellige typer ost;
- skibindinger av den gamle typen
- som etterledd i ord som
- blodtype
- ledertype
- naturtype
- setningstype
- person som er en typisk representant for en gruppe
Eksempel
- han er typen på en framgangsrik forretningsmann;
- hun er ikke min type
- som etterledd i ord som
- ledertype
- mennesketype
- særegen og forenklet person (2) i litteratur, film eller lignende
Eksempel
- skape typer som folk kjenner seg igjen i
- kar (1, 1), fyr (1 (med påfallende trekk)
Eksempel
- en skummel type;
- han var litt av en type;
- det stod noen typer og hang på gatehjørnet
- mannlig kjæreste
Eksempel
- få seg type;
- typen hennes ble med på turen
- i typografi: støpt eller utskåret bokstav eller annet tegn til å trykke på papir eller lignende;trykt skrifttegn
Eksempel
- skifte typer i skrivemaskinen;
- overskriften står med fete typer