Artikkelside

Bokmålsordboka

type 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en typetypentypertypene

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Betydning og bruk

  1. kategori av individer, ting eller fenomener med felles kjennetegn eller egenskaper;
    (typisk) representant for en slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Eksempel
    • forskjellige typer ost;
    • skibindinger av den gamle typen
  2. person som er en typisk representant for en gruppe
    Eksempel
    • han er typen på en framgangsrik forretningsmann;
    • hun er ikke min type
  3. særegen og forenklet person (2) i litteratur, film eller lignende
    Eksempel
    • skape typer som folk kjenner seg igjen i
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallende trekk)
    Eksempel
    • en skummel type;
    • han var litt av en type;
    • det stod noen typer og hang på gatehjørnet
  5. mannlig kjæreste
    Eksempel
    • få seg type;
    • typen hennes ble med på turen
  6. i typografi: støpt eller utskåret bokstav eller annet tegn til å trykke på papir eller lignende;
    trykt skrifttegn
    Eksempel
    • skifte typer i skrivemaskinen;
    • overskriften står med fete typer