Bokmålsordboka
utløse, utløyse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utløse | utløser | utløste | har utløst | utløs! |
| å utløyse | utløyser | utløyste | har utløyst | utløys! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utløst + substantiv | utløst + substantiv | den/det utløste + substantiv | utløste + substantiv | utløsende |
| utløyst + substantiv | utløyst + substantiv | den/det utløyste + substantiv | utløyste + substantiv | utløysende |
Betydning og bruk
- frigjøre, sette i virksomhet, la komme til uttrykk
Eksempel
- eksperimentet utløste strømbrudd;
- deflasjon utløser arbeidsledighet;
- konkurransen var slutt og spenningen dermed utløst – brakt til opphør
- få tilbake mot betaling, løskjøpe, løse ut eller inn
Eksempel
- utløse noe som er pantsatt