Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10274 treff

Bokmålsordboka 10179 oppslagsord

reliktfauna

substantiv hankjønn

Opphav

av relikt (1 og fauna

Betydning og bruk

dyrearter innenfor et avgrenset område som i dag forekommer som rester fra tidligere tider
Artikkelside

renommert

adjektiv

Opphav

fra fransk, av foreldet renommere ‘gjøre kjent’

Betydning og bruk

berømt, vel ansett;
jamfør velrenommert
Eksempel
  • et renommert firma
Artikkelside

relokerbar

adjektiv

Betydning og bruk

som kan relokeres
Eksempel
  • et relokerbart program;
  • relokerbare data
Artikkelside

religionsfrihet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rett til fri religionsutøvelse i et samfunn;
Artikkelside

relativ 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som innleder en relativsetning og viser tilbake til et ledd i en overordnet setning;
Artikkelside

rekyl

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk recul ‘tilbakeslag’, jamfør rekylere

Betydning og bruk

tilbakeslag i et skytevåpen når skuddet blir avfyrt
Artikkelside

rektangulær

adjektiv

Betydning og bruk

med form som et rektangel
Eksempel
  • rektangulære hus med saltak
Artikkelside

rekommandere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør re- og kommandere

Betydning og bruk

  1. mot en tilleggsavgift pålegge postverket et visst ansvar for at en sending kommer sikkert fram
    Eksempel
    • rekommandere et brev
    • brukt som adjektiv:
      • rekommandert post
Artikkelside

reklame

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av réclamer ‘kalle til seg’

Betydning og bruk

  1. det å spre kjennskap til eller skape interesse for en vare, en virksomhet, et sted eller lignende;
    Eksempel
    • skjult reklame;
    • politisk reklame;
    • gjøre reklame for den nye filmen;
    • bråket var dårlig reklame for byen
  2. materiell eller innslag som blir brukt i reklame (1)
    Eksempel
    • sende reklame i radio og tv;
    • få uønsket reklame i postkassa
Artikkelside

rek

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Betydning og bruk

det å drive omkring;
farting, renn (1)
Eksempel
  • et rek av besøkende

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller lignende: som er kommet løs og begynt å drive
      • båten kom på rek i uværet;
      • tømmerstokker på rek
    • som driver omkring uten mål og mening
      • fare på rek;
      • en hund på rek i nabolaget;
      • ungdommer som er på rek
    • som er i ferd med å endre mening eller har begynt å tvile på vedtatte sannheter;
      på glid
      • han var kommet på rek og ville flytte fra gården
Artikkelside

Nynorskordboka 95 oppslagsord

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

tyding 2 etter engelsk stress, tyding 3–5 etter tysk Druck; av trykkje

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • akseltrykk;
    • blodtrykk;
    • høgtrykk;
    • lufttrykk;
    • lågtrykk;
    • påtrykk;
    • skattetrykk;
    • trykket mot underlaget;
    • trykk i væsker;
    • det er høgt, lågt (el. sterkt, veikt) trykk i vatnet, lufta;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet;
    • gje etter for trykket – påtrykket, presset
  2. framheving (av ei staving) når ein uttaler;
    Døme
    • stavingstrykk;
    • ordet har trykk(et) på første stavinga;
    • uttale ordet med ekstra trykk
  3. det å trykkje (3) tekst eller bilete;
    metode til å trykkje tekst eller bilete
    Døme
    • boktrykk;
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • flattrykk;
    • offsettrykk;
    • oljetrykk;
    • opptrykk;
    • silketrykk
  4. tekst eller bilete som er trykt (med ein viss metode);
    Døme
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • oljetrykk;
    • silketrykk
  5. mindre, trykt publikasjon;
    Døme
    • skillingstrykk;
    • særtrykk
Artikkelside

trot

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þrot; samanheng med tryte (4 og trøytt

Tyding og bruk

det å tryte (4;
Døme
  • ta, gje trot – ta slutt, tryte, bli oppbrukt;
  • det er trot på mat;
  • vere, bli på trot(et) – vere, bli lens; ta slutt, tryte;
  • utan trot;
  • i siste trotet – i siste liten

Faste uttrykk

  • i trot(et)
    heilt utsliten
Artikkelside

tilhald

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hald

Tyding og bruk

stad der ein held til;
opphald(sstad)
Døme
  • ha tilhald(et sitt) der
Artikkelside

temmeleg

adverb

Opphav

lågtysk tem(m)eliken ‘høveleg’

Tyding og bruk

i stor mon, nokså, tolleg, heller, ganske
Døme
  • ein temmeleg stor auke;
  • bli temmeleg flau;
  • ho et temmeleg lite
Artikkelside

sæding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sæðingr; av sæde (1 fordi denne fuglen ofte et av sædet

Tyding og bruk

Artikkelside

svinn 2

adjektiv

Opphav

norrønt svinnr ‘snøgg’

Tyding og bruk

Artikkelside

storetar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som et mykje
Artikkelside

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje, setje på sprang;
    • ta ein på spranget – nå att med å springe

Faste uttrykk

  • stå på sprang(et)
    vere klar til
Artikkelside

solipsisme

substantiv hankjønn

Opphav

latin nylaging av solus ‘aleine’ og ipse ‘sjølv’

Tyding og bruk

filosofisk retning som hevdar at berre eg-et eksisterer, og at alt anna er førestillingar i eg-et
Artikkelside

snacks, snaks

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk fleirtal; sjå snackbar

Tyding og bruk

godbit som ein et utanom måltida;
Døme
  • snacks kan vere peanøtter, saltstenger, pølser o a;
  • kjøpe inn litt snacks
Artikkelside
Side 7 av 1018