Bokmålsordboka
rekommandere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekommandere | rekommanderer | rekommanderte | har rekommandert | rekommander! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rekommandert + substantiv | rekommandert + substantiv | den/det rekommanderte + substantiv | rekommanderte + substantiv | rekommanderende |
Opphav
fra middelalderlatin; jamfør re- og kommandereBetydning og bruk
- mot en tilleggsavgift pålegge postverket et visst ansvar for at en sending kommer sikkert fram
Eksempel
- rekommandere et brev
- brukt som adjektiv:
- rekommandert post