Bokmålsordboka
rekylere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekylere | rekylerer | rekylerte | har rekylert | rekyler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rekylert + substantiv | rekylert + substantiv | den/det rekylerte + substantiv | rekylerte + substantiv | rekylerende |
Betydning og bruk
gjøre rekylbevegelse;
gi rekyl