Bokmålsordboka
renommert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| renommert | renommert | renommerte | renommerte |
Opphav
fra fransk; av foreldet renommere ‘gjøre kjent’Betydning og bruk
berømt, vel ansett;
jamfør velrenommert
Eksempel
- være renommert – berømt, vel ansett