Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
135 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

rotfeste 2

verb

Betydning og bruk

som adjektiv i perfektum partisipp:;
slå rot
Eksempel
  • en rotfestet bjørk;
  • en rotfestet skikk – inngrodd
Artikkelside

ritual

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; beslektet med ritus

Betydning og bruk

  1. fastsatt ordning (for kirkelige handlinger);
    formular som brukes ved en kirkelig handling
  2. sedvane, skikk og bruk
    Eksempel
    • vi gikk gjennom det samme ritualet hver morgen
Artikkelside

praksis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av prattein ‘handle, utøve’

Betydning og bruk

  1. utøvelse, anvendelse i livet;
    motsatt teori (2)
    Eksempel
    • omsette teorier i praksis
  2. faglig, yrkesmessig virksomhet
    Eksempel
    • tannlege Li har gjenopptatt praksis(en);
    • advokatpraksis, legepraksis
  3. Eksempel
    • skaffe seg praksis
    • praktisk opplæring
      • elevene er ute i praksis
  4. skikk og bruk
    Eksempel
    • ifølge gjeldende praksis
Artikkelside

formløs, formlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten fast form (1);
    Eksempel
    • en formløs masse
  2. uten form (4) eller skikk;
    som ikke følger normer og regler
    Eksempel
    • leve et formløst liv
Artikkelside

fasong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin factio ‘handling’ av facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fasongen på vasen;
    • kjolen har fin fasong;
    • genseren mistet farge og fasong etter vasken

Faste uttrykk

  • få fasong på
    få skikk, orden eller system på
    • få skikkelig fasong på forsvarsspillet
Artikkelside

etikette

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra lavtysk stice ‘stikke, stift’

Betydning og bruk

sett av (uskrevne) regler for skikk og bruk, særlig i selskapslivet, politikken, diplomatiet og ved hoffet
Eksempel
  • brudd på etiketten;
  • kongelig etikette;
  • bli opplært til god etikette;
  • i internasjonal politikk kan det være viktig med korrekt etikette
Artikkelside

burde

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkomme’

Betydning og bruk

  1. (etter det som er rett, rimelig, ønskelig) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Eksempel
    • alle bør ta tran;
    • en av oss bør være til stede;
    • jeg burde visst bedre;
    • vi burde ha gjort mer for å hjelpe
  2. brukt for å uttrykke at noe er sannsynlig
    Eksempel
    • de burde være her snart

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    etter skikk og bruk;
    som er rett og rimelig
Artikkelside

beskikke

verb

Uttale

besjikˊke

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bringe i skikk, orden’

Betydning og bruk

  2. om Gud, skjebnen: fastsette
    Eksempel
    • det var ikke så beskikket;
    • skjebnen beskikket henne en tidlig død
  3. utnevne i tjenestemannsstilling
    Eksempel
    • bli beskikket som distriktslege
  4. oppnevne til et verv
    Eksempel
    • beskikke verge

Faste uttrykk

  • beskikke sitt hus
    (etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør)
Artikkelside

aske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt aska

Betydning og bruk

  1. pulveraktig stoff som blir igjen etter forbrenning
    Eksempel
    • ta asken ut av ovnen;
    • brenne til aske
  2. fint steinpulver som slynges ut ved vulkanutbrudd
    Eksempel
    • vulkansk aske

Faste uttrykk

  • fra asken til ilden
    fra en ubehagelig situasjon til en enda verre
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • legge i aske
    brenne ned
  • reise seg av asken
    bli gjenoppbygd, gjenoppstå
Artikkelside

april

substantiv hankjønn

Uttale

apriˊl

Opphav

fra latin , i romersk tidsregning navn på den andre måneden

Betydning og bruk

årets fjerde måned;
forkortet apr.
Eksempel
  • hun er født 19. april 1980;
  • de første dagene i april;
  • i april måned

Faste uttrykk

  • narre april
    fortelle en usann historie 1. april
    • å narre april er en gammel skikk
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar
Artikkelside

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av tradere

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå slekt til slekt, til dømes i folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • samle inn tradisjonar både frå folkedikting og folkemusikk;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    fast skikk;
    hevdvunnen gjerd;
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • det var tradisjon å skipe til haustfest i laget;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. førebilete, skule (1, 4)
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon
Artikkelside

tilstand

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av stand (1

Tyding og bruk

stode som noko(n) er i;
Døme
  • tilstanden har vorte verre;
  • lovlause tilstandar;
  • eit stoff i flytande tilstand – jamfør aggregattilstand
Artikkelside

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • fjøsstell;
    • husstell;
    • matstell;
    • barna skal ha skikkeleg stell
    • arbeid, virke
      • styre og stell
    • handsamingsmåte
      • plantene skal ha rett stell for å trivast
    • særleg ironisk:
      • for eit stell! – dårlege greier, vanstell
  2. Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting;
    • på stell – på skeive;
    • er du på stell? – er du rusk, på styr?
  3. styring(seining), verk (2, 5)
    Døme
    • skulestell;
    • vegstell
  4. sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
    Døme
    • koppestell;
    • understell;
    • heile stellet – heile stasen, heile greia
  5. det å kome til semje;

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlege greier
Artikkelside

skapnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skapnaðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ven på skapnad
  2. Døme
    • eg fekk ingen skapnad på det
Artikkelside

sedvane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðvani

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mot sedvane kom ho ikkje;
    • etter sedvane
  2. skikk og bruk;
    uskriven lov;
    Døme
    • gammal sedvane
Artikkelside

sedskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brigde, endring i ein sed;
avvik frå dagleg skikk og bruk
Artikkelside

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Tyding og bruk

tilvand åtferd, vane
Døme
  • gamle seder og skikkar;
  • lære seg gode seder
Artikkelside

same 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

rett samhøve, høveleg skikk eller gjerd
Artikkelside

rotfeste 2

rotfesta

verb

Opphav

av feste (2

Tyding og bruk

slå rot, røte seg;
i perfektum partisipp:
Døme
  • ei rotfesta bjørk;
  • ein rotfesta skikk – hevdvunnen
Artikkelside
Side 6 av 8