Bokmålsordboka
etikette
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en etikette | etiketten | etiketter | etikettene |
Opphav
gjennom fransk; fra lavtysk stice ‘stikke, stift’Betydning og bruk
sett av (uskrevne) regler for skikk og bruk, særlig i selskapslivet, politikken, diplomatiet og ved hoffet
Eksempel
- brudd på etiketten;
- kongelig etikette;
- bli opplært til god etikette;
- i internasjonal politikk kan det være viktig med korrekt etikette