Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

valg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt val; av velge

Betydning og bruk

  1. det å foretrekke noe framfor noe annet;
    det å velge
    Eksempel
    • gjøre et klokt valg;
    • stå foran, treffe et valg;
    • valgets kval(er);
    • valget falt på meg
    • mulighet til å velge
      • gjøre noe av fritt valg, etter eget valg;
      • ikke ha noe valg
  2. avstemning for å peke ut personer til verv, stillinger eller lignende
    Eksempel
    • kommunevalg, stortingsvalg;
    • valg av nytt styre;
    • stille (seg) til valg;
    • vinne, tape valget;
    • gjøre et godt valgfå mange stemmer

Faste uttrykk

  • ta imot valg
    la seg velge
  • være på valg
    måtte gjenvelges for å kunne fortsette i et verv eller lignende

titalls

adjektiv

Betydning og bruk

som kan uttrykkes med ti som enhet, som uttrykker et tall mellom 20 og 90
Eksempel
  • tape titalls millioner kroner på aksjer

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. lende, (fri) mark
    Eksempel
    • vanskelig, tungt, åpent terreng;
    • huset lå fint til i terrenget;
    • skiterreng, jaktterreng
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    også i overført betydning: ikke markere seg, ikke stille seg til for hogg
  • tape terreng
    ha tilbakegang
  • vinne terreng
    ha framgang

tap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tape eller miste noe
    Eksempel
    • lide tap;
    • at han blir profesjonell, betyr et tap for norsk klubbfotball;
    • påsken forløp uten tap av menneskeliv
  2. Eksempel
    • forretningen går med tap;
    • spekulasjonen endte med tapdet motsatte av vinning
  3. i sammensetninger som
    Eksempel
    • blodtap, hukommelsestap

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap, miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe(n);
    • tape noe(n) av synemiste øyekontakten med ; se syn;
    • tape terrengbli drevet tilbake, miste oppslutning;
    • ikke være tapt bak en vognse vogn
  2. lide nederlag, bli slått
    Eksempel
    • tape en krig, en sak, en cupkamp
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den tapende part
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • hun har tapt seg;
    • foredraget taper seg på trykk;
    • tråkket tapte seg i urable borte, utydelig;
    • hun har tapt seg flere kilogått flere kilo ned i vekt

Faste uttrykk

  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
  • tape seg
    forringes; miste skjønnheten

syn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se, synssans
    Eksempel
    • svekkes på synet;
    • ha godt syn
  2. det å få øye på
    Eksempel
    • ved synet av noe
    • det å kunne ses, med gammel genitiv etter til:
    • med gammel dativ etter av:
  3. noe som en ser, skue (1
    Eksempel
    • et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
    • usedvanlig skue
      • hun var så vakker at det var et syn
    • noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
      • store syner åpenbarte seg for henne
  4. Eksempel
    • se syner
  5. Eksempel
    • sola skar i synet;
    • fly i synet på hverandre
  6. Eksempel
    • ha et annet syn på saken

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på skrømt, på liksom
  • komme til syne
    bli synlig, komme innen synsvidde
  • tape av syne
    miste øyekontakt med (noe)

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. det å slå
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • hjertet slår ca. 70 slag i minuttet;
    • klokka slo tolv slag
  2. noe som rammer en
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange
  3. plutselig lammelse
    Eksempel
    • dø av slag;
    • hjerteslag
  4. væpnet kamp
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • tape, vinne et slag
  5. enkelt omgang av spill eller lek
    Eksempel
    • et slag krokket, kort
  6. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  7. Eksempel
    • slag på en jakke
  8. løstsittende overplagg uten ermer
    Eksempel
    • regnslag
  9. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  10. i sammensetninger: noe til å slå mot
    Eksempel
    • anslag, spikerslag

Faste uttrykk

  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
  • ikke, aldri det slag
    ikke det spor
  • med ett slag
    plutselig
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for (noe)
  • stå for slag
    også: tåle en påkjenning

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)

forlise

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forlise alt en eier
  2. lide skipbrudd;
    Eksempel
    • skipet forliste
    • brukt som adjektiv
      • en forlist båt
  3. gå til grunne;
    gå i oppløsning
    Eksempel
    • ekteskapet forliste
    • brukt som adjektiv
      • en forlist avtale

fersk

adjektiv

Opphav

av lavtysk versch, norrønt ferskr; samme opprinnelse som frisk (2

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg, tørke, visne eller lignende;
    nylig hendt, laget eller tilberedt;
    Eksempel
    • fersk maling;
    • ferske boller;
    • ferske spor;
    • ferske nyheter
  2. som ikke er salt eller saltet
    Eksempel
    • fersk sild;
    • ferskt vann
  3. uerfaren, ny;
    Eksempel
    • ferske fjes;
    • han var fersk i faget

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    mens en gjør noe galt;
    på fersken
    • butikktyven ble tatt på fersk gjerning

Nynorskordboka 52 oppslagsord

sigre 2

sigra

verb

Opphav

av sige

Tyding og bruk

  1. sige litt
    Døme
    • huset sigrar
  2. bli ringare, tape seg
    Døme
    • det sigra med han

rene

rena

verb

Opphav

norrønt réna ‘tape seg, visne’

Tyding og bruk

om mat og drikk: miste smaken, dovne, surne

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • friske fargar;
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • han var ein frisk kar
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)

forsetje, forsette

forsetja, forsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forsetje saksa
  2. øyde opp, sløse bort
    Døme
    • forsetje pengane
  3. føre, drive ut or kurs
    Døme
    • skipet vart forsett
  4. setje i knipe;
    presse (hardt);
    gå hardt på;
    Døme
    • myggen er åt å forsetje meg
  5. ta makta over
    Døme
    • bli forsett av redsle

forlise

forlisa

verb

Opphav

frå lågtysk, av nederlandsk opphavleg ‘tape’; etterleddet samanheng med laus

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forlise alt ein eig
  2. lide skipbrot;
    Døme
    • skipet forliste
    • brukt som adjektiv
      • forliste sjømenn
  3. gå til grunne;
    gå i oppløysing
    Døme
    • familien forliste
    • brukt som adjektiv
      • eit forlist ekteskap

folne

folna

verb

Opphav

norrønt fǫlna av fǫlr ‘bleik’

Tyding og bruk

  1. tape seg, visne;
    Døme
    • lauvet folnar bort;
    • harmen hans folna etter kvart;
    • dagen folnar
  2. bli bleik og gusten
  3. Døme
    • folne all igjennom av redsle;
    • folne nedover ryggen

fersk

adjektiv

Opphav

av lågtysk versch, norrønt ferskr; same opphav som frisk (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje har begynt å tape seg, tørke, visne eller liknande;
    nyss hend, gjord eller tillaga;
    Døme
    • ferskt brød;
    • fersk mjølk;
    • ein fersk rapport;
    • ferske nyhende
  2. som ikkje er salt eller salta
    Døme
    • fersk fisk;
    • ferskt vatn
  3. urøynd, ny;
    Døme
    • han er fersk i jobben;
    • ho er fersk noregsmeister;
    • ferske namn i politikken

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    medan ein gjer noko gale;
    på fersken
    • han vart teken på fersk gjerning av politiet

ergerleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør ergre

Tyding og bruk

  1. som skaper irritasjon;
    Døme
    • det er ergerleg å tape
  2. som ergrar seg;
    irritert, ergeleg (2)
    Døme
    • ho vart ergerleg over alle mistaka

dumpekandidat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eksamenskandidat som truleg kjem til å dumpe (1, 3)
    Døme
    • ho vart sett på som ein klar dumpekandidat
  2. lag (6) som ligg an til å rykkje ned frå ein divisjon eller tape gruppa si
    Døme
    • laget tapte for dumpekandidaten

drabbe 2

drabba

verb

Opphav

norrønt drabba ‘vere skøytelaus’

Tyding og bruk

  1. veikne, dabbe (av), tape seg
    Døme
    • drabbe av
  2. Døme
    • sjukdomen drabba han