Nynorskordboka
kverve 2
kverva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kvervaå kverve | kverv | kvarv | har kvorve | kverv! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kvorven + substantiv | kvorve + substantiv | den/det kvorvne + substantiv | kvorvne + substantiv | kvervande |
Opphav
norrønt hverfaTyding og bruk
- svinge rundt, gå i ring eller boge
- kome av syne, bli borte
Døme
- kverve bort;
- skipet kvarv i synsranda;
- sommaren er kvorven
- minke inn, krympe
Faste uttrykk
- kverve i hopbli mindre og mindre