Nynorskordboka
dumpe 1
dumpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dumpaå dumpe | dumpar | dumpa | har dumpa | dump!dumpa!dumpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dumpa + substantiv | dumpa + substantiv | den/det dumpa + substantiv | dumpa + substantiv | dumpande |
Opphav
norrønt dumpa ‘slå, støyte’Tyding og bruk
- falle tungt, deise
Døme
- dumpe ned på sofaen
- slumpe, kome eller råke tilfeldig
Døme
- det er lettare å dumpe borti desse folka på bygda
- stryke til eksamen
Døme
- dumpe for andre gong
- sleppe (2, 2), kaste
Døme
- dumpe søppel
- vippe på ein planke;