Nynorskordboka
forsetje, forsette
forsetja, forsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forsetjaå forsetje | forset | forsette | har forsett | forset! |
å forsettaå forsette | forsett! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forsett + substantiv | forsett + substantiv | den/det forsette + substantiv | forsette + substantiv | forsetjande |
forsettande |