Avansert søk

252 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

-nad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -naðr, av -aðr med -n- fra verb på -na, senere også fra perfektum partisipp og adjektiv på -n; for eksempel sakne, buen

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv, særlig av verb, men også av adjektiv;
i ord som bunad, dugnad og søknad

nau-

prefiks

Opphav

norrønt nauð(r), opprinnelig ‘nød’

Betydning og bruk

forsterkende førsteledd i sammensetninger med adjektiv og verb;
i ord som naube, naufin og naugod

aktiv 2

adjektiv

Opphav

av latin activus ‘virksom, handlende’, av actus, perfektum partisipp av agere ‘handle’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • aktive lagsfolk;
    • aktive og passive medlemmer;
    • en aktiv idrettsutøver;
    • en aktiv vulkan;
    • i aktiv tjeneste;
    • gjøre en aktiv innsats;
    • spille en aktiv rolle;
    • aktiv på sosiale medier;
    • politisk aktiv;
    • fysisk aktiv;
    • seksuelt aktiv
    • brukt som adverb:
      • delta aktivt;
      • ta aktivt del i;
      • arbeide aktivt for noe;
      • bidra aktivt
    • brukt som substantiv:
      • både de aktive og lederne bodde på hotell
  2. om verb: som uttrykker en handling eller en tilstand som subjektet utfører eller er årsak til;
    Eksempel
    • verb med aktiv betydning;
    • aktiv form av verbet;
    • aktive og passive setninger

Faste uttrykk

  • aktiv dødshjelp
    tiltak for å avslutte livet til en person som er håpløst syk og selv ønsker å dø
    • gi en pasient aktiv dødhjelp
  • aktivt ordforråd
    ordene en bruker
    • ha et større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide sitt aktive ordforråd

genus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin ‘slekt, kjønn, art’

Betydning og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitenskap: grammatisk kjønn ved substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitenskap: kategori av verbform
    Eksempel
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium

-lig 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; samme opprinnelse som lik (1 , med eldre betydning ‘skikkelse, utseende’

Betydning og bruk

  1. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som ligner på, henger sammen med det som førsteleddet angir;
  2. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som gjentar seg med visse mellomrom;
    i ord som daglig og årlig
  3. suffiks i adjektiv dannet av adjektiv: med den egenskapen som førsteleddet nevner;
    i ord som kjærlig, renslig og rødlig
  4. suffiks i adjektiv dannet av verb: som kan gjøres;
    i ord som brukelig og leselig
  5. suffiks i adjektiv dannet av adverb;
    i ord som østlig

løst sammensatt verb

Betydning og bruk

verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’;
Se: løs, verb

liste 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk lista; samme opprinnelse som list (1

Betydning og bruk

ordnet fortegnelse over personer, gjenstander, ord eller lignende
Eksempel
  • en liste over sterke verb;
  • stå øverst på lista til kommunevalget;
  • skrive seg på en liste;
  • sette opp en liste

konjugasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(ord)slektskap’; jamfør konjugere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bøyning av verb;
    bøyningsklasse for verb;
    Eksempel
    • verb av første konjugasjon
  2. i biologi: en type kjønnet formering hos visse encellede organismer

konjugere

verb

Opphav

fra latin ‘binde sammen’

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bøye et verb;
    jamfør deklinere
  2. i biologi: pare ved konjugasjon (2)
  3. i matematikk: høre sammen;
    jamfør konjugert

konjunktiv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) conjunctivus ‘forbindende (måte)’, av conjungere ‘forbinde’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker noe tenkt, ønskelig, mulig eller uvirkelig
  2. verb som er bøyd i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • ‘leve’ i ‘leve Kongen!’ er konjunktiv

Nynorskordboka 133 oppslagsord

naud-

prefiks

Opphav

av norrønt nauð(r), opphavleg ‘naud’

Tyding og bruk

forsterkande førsteledd i samansetningar med adjektiv og verb;
i ord som naudbe, naudgod og naudsvolten

iterativ 3

adjektiv

Opphav

av seinlatin iterativus, av latin iteratus; jamfør iterasjon

Tyding og bruk

om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer at verbalhandlinga stadig blir oppatteken
Døme
  • ‘bivre’ og ‘klapre’ er iterative verb

genus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘slekt, kjønn, art’

Tyding og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitskap: grammatisk kjønn for substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitskap: kategori av verbform
    Døme
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium

linn

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘bøyeleg, som gjev etter’; innverknad frå lin (3

Tyding og bruk

  1. mild;
    lite salt
    Døme
    • linn suppe;
    • linn i smaken
  2. brukt som adverb: forsiktig
    Døme
    • klappe lint
  3. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (7)
    Døme
    • linne former av adjektiv

Faste uttrykk

  • linn bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; til skilnad frå sterk bøying
  • linne substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb

linn bøying

Tyding og bruk

i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; til skilnad frå sterk bøying;
Sjå: linn

linne verb

Tyding og bruk

i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
til skilnad frå sterke verb;
Sjå: linn

-leg 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; same opphav som lik (1 , i eldre tyding ‘skapnad, utsjånad’

Tyding og bruk

  1. suffiks i adjektiv danna av substantiv: som liknar på, heng saman med det som førsteleddet nemner;
    i ord som alvorleg, barnsleg og venleg
  2. suffiks i adjektiv danna av substantiv: som tek seg opp att med visse mellomrom;
    i ord som dagleg og årleg
  3. suffiks av adjektiv danna av adjektiv: med den eigenskapen som førsteleddet nemner;
    i ord som kjærleg, raudleg og reinsleg
  4. suffiks i adjektiv danna av verb: som kan gjerast;
    i ord som brukeleg og leseleg

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokonhalde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vindenlive, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok hangreip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bokikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakkenflyet landar;
    • dei tok land lengst mot nordnådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårlegnår dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over ristaklemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene)røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuldgifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven fråsjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta formfå, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappesjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til nokogjere;
    • ta ein operasjonbli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mållese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eldfate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek avetter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje

forgitt

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ho er forgitt etter kaffi;
  • dei er forgitt på god mat
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit forgitt barn;
    • dei forgitte barna
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ho er forgitt etter godteri;
    • barna er forgitt etter godteri

konjunktiv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) conjunctivus ‘foreinande (måte)’, av conjungere ‘foreine’

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer noko tenkt, ynskjeleg, mogleg eller uverkeleg
  2. verb som er bøygd i konjunktiv (1)
    Døme
    • ‘leve’ i ‘leve Kongen!’ er konjunktiv