Artikkelside

Nynorskordboka

iterativ 3

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
iterativiterativtiterativeiterative

Opphav

av seinlatin iterativus, av latin iteratus; jamfør iterasjon

Tyding og bruk

om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer at verbalhandlinga stadig blir oppatteken
Døme
  • ‘bivre’ og ‘klapre’ er iterative verb