Bokmålsordboka
renslig, reinslig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| reinslig | reinslig | reinslige | reinslige |
| renslig | renslig | renslige | renslige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| reinsligere | reinsligst | reinsligste |
| rensligere | rensligst | rensligste |
Opphav
av renBetydning og bruk
Eksempel
- være renslig
- om husdyr: som ikke gjør fra seg innendørs;
- om barn: som ikke bruker bleier lenger
- moralsk ren;
Eksempel
- renslig argumentasjon;
- han er renslig i alt han foretar seg;
- de håper på en renslig valgkamp