Bokmålsordboka
stueren, stuerein
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stuerein | stuereint | stuereine | stuereine |
| stueren | stuerent | stuerene | stuerene |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stuereinere | stuereinest | stuereineste |
| stuerenere | stuerenest | stuereneste |
Betydning og bruk
- om hund, katt eller lignende: som er eller holder seg ren;
Eksempel
- stuerene kattunger
- i overført betydning: godtatt;god nok
Eksempel
- partiet blir regnet som stuerent av stadig flere velgere