Bokmålsordboka
stueren, stuerein
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stuerein | stuereint | stuereine | stuereine |
| stueren | stuerent | stuerene | stuerene |
Betydning og bruk
- om hund, katt og lignende: renslig
- i overført betydning:
Eksempel
- partiet blir regnet som stuerent av stadig flere velgere – blir akseptert av