Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
285 treff

Bokmålsordboka 140 oppslagsord

munnladning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lade et våpen gjennom munningen;
    motsatt bakladning
  2. ladning som blir ført inn i et skytevåpen fra munningen
  3. skytevåpen med munnladning (2)
Artikkelside

narko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kortform av narkotika
Eksempel
  • smugle narko og våpen;
  • narkoen ble funnet av politiet
Artikkelside

kommunevåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

heraldisk våpen (3) som en kommune kan skaffe seg
Artikkelside

elevasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør elevator og elevere

Betydning og bruk

  1. det å heve;
    retning oppover
    Eksempel
    • forvridningen behandles med elevasjon av ankelen
  2. vinkel (1) for høydeinnstilling av våpen (1)
Artikkelside

skyte links

Betydning og bruk

støtte våpen mot venstre skulder og trekke av med venstre hånd;
jamfør linksskytter;
Se: links
Eksempel
  • han skyter links
Artikkelside

links

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. venstre, venstrehånds;
    motsatt rechts (1)
    Eksempel
    • en skrue med links gjenger
  2. brukt som adverb: mot venstre eller med venstre hånd
    Eksempel
    • skruen skal dreies links;
    • hun bokser links

Faste uttrykk

  • skyte links
    støtte våpen mot venstre skulder og trekke av med venstre hånd;
    jamfør linksskytter
    • han skyter links
Artikkelside

lader 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. apparat til å lade (2, 2) en akkumulator eller et batteri med
    Eksempel
    • laderen til elsykkelen;
    • kjøpe ny lader til mobiltelefonen
  2. person som har som oppgave å fylle ammunisjon i våpen;
Artikkelside

klargjøre 2

verb

Betydning og bruk

gjøre klar til bruk
Eksempel
  • klargjøre et våpen;
  • klargjøre utstyret før turen;
  • skipet må klargjøres
Artikkelside

krigsmateriell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen og annet materiell (1 som brukes i krigføring
Artikkelside

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp
Artikkelside

Nynorskordboka 145 oppslagsord

gripe

gripa

verb

Opphav

norrønt grípa

Tyding og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Døme
    • gripe øksa med hendene;
    • gripe nokon i kragen;
    • gripe ballen i lufta;
    • gripe tak i noko;
    • gripe om noko
  2. Døme
    • gripe tjuven på fersk gjerning;
    • gripe nokon i fusk
  3. i overført tyding: gjere bruk av
    Døme
    • gripe sjansen
  4. gjere sterkt inntrykk på;
    røre, fengsle, skake opp;
    jamfør gripande og gripen
    Døme
    • filmen greip meg;
    • vere sterkt gripen av noko

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjere
    • no veit vi korleis vi skal gripe dette an
  • gripe etter
    • strekkje seg etter
      • gripe etter mobilen
    • kome med;
      nemne
      • gripe etter høvelege orsakingar
  • gripe inn i kvarandre
    • passe inn i kvarandre
      • tannhjula grip inn i kvarandre
    • ha samanheng med kvarandre
      • dei to debattane grip inn i kvarandre
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • dei vågar ikkje å gripe inn;
    • han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
  • gripe om seg
    breie seg;
    auke i omfang
    • finanskrisa greip om seg
  • gripe seg i noko
    brått bli klar over at ein er eller gjer noko
    • han greip seg i å vere fæl mot dei
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til våpen
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside

munnlading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lade (2, 1) eit våpen gjennom munninga
Artikkelside

kommunevåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

heraldisk våpen (3) som ein kommune kan skaffe seg
Artikkelside

elevasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør elevator og elevere

Tyding og bruk

  1. det å heve (1);
    retning oppover
    Døme
    • den naturlege elevasjonen i landskapet
  2. vinkel (1) som løpet på eit våpen (1) lagar i høve til horisontalplanet
Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje full gass
  5. Døme
    • trø inn gassen
Artikkelside

skyte links

Tyding og bruk

støtte våpen mot venstre skulder og fyre av med venstre hand;
jamfør linksskyttar;
Sjå: links
Døme
  • han skyt links
Artikkelside

links

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. venstre, venstrehands;
    motsett rechts (1)
    Døme
    • ein skrue med links gjenge
  2. brukt som adverb: mot venstre eller med venstre hand
    Døme
    • mutteren går links;
    • ho boksar links

Faste uttrykk

  • skyte links
    støtte våpen mot venstre skulder og fyre av med venstre hand;
    jamfør linksskyttar
    • han skyt links
Artikkelside

ladar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. apparat til å lade (2, 2) ein akkumulator eller eit batteri med
    Døme
    • ladaren til elbilen;
    • kjøpe ny ladar til mobiltelefonen
  2. person som har som oppgåve å fylle ammunisjon i våpen;
Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside

klargjere 2

klargjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av klar (2

Tyding og bruk

gjere klar til bruk
Døme
  • klargjere eit våpen;
  • skipet skal klargjerast
Artikkelside
Side 4 av 15