Bokmålsordboka
klargjøre 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klargjøre | klargjør | klargjorde | har klargjort | klargjør! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
klargjort + substantiv | klargjort + substantiv | den/det klargjorte + substantiv | klargjorte + substantiv | klargjørende |
Betydning og bruk
gjøre klar til bruk
Eksempel
- klargjøre et våpen;
- klargjøre utstyret før turen;
- skipet må klargjøres