Bokmålsordboka
munnladning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en munnladning | munnladningen | munnladninger | munnladningene |
| hunkjønn | ei/en munnladning | munnladninga | ||
Betydning og bruk
- det å lade et våpen gjennom munningen;motsatt bakladning
- ladning som blir ført inn i et skytevåpen fra munningen
- skytevåpen med munnladning (2)