våpen
substantiv intetkjønn
Opphav
norrønt vápnBetydning og bruk
- redskap eller innretning brukt i blant annet krig eller jakt for å skade eller drepe mennesker eller dyr, eller gjøre skade på infrastruktur
Eksempel
- børsa er et vanlig våpen;
- en kniv kan være et farlig våpen;
- tillatelse til å bære våpen;
- gripe til våpen;
- benytte kjernefysiske våpen;
- senke våpenet;
- rette våpenet mot noen;
- stå med våpen i hånden;
- bruke en pinne som våpen
- som etterledd i ord som
- atomvåpen
- jaktvåpen
- kastevåpen
- mordvåpen
- skytevåpen
- i overført betydning: noe en bruker for å vinne fram eller overliste en motpart
Eksempel
- ordet er det sterkeste våpenet hennes;
- forsvareren har et hemmelig våpen for å få frikjent klienten sin;
- optimisme er et godt våpen i møte med livsvarig sykdom
- som etterledd i ord som
- flyvåpen
- ingeniørvåpen
Eksempel
- Flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt
- som etterledd i ord som
- byvåpen
- kommunevåpen
- riksvåpen
Faste uttrykk
- legge ned våpneneslutte å stride
- strekke våpenkapitulere
- sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
- trekke våpentrue noen med våpen, som oftest pistol
- politiet ble nødt til å trekke våpen mot en person som oppførte seg truende