Bokmålsordboka
skjold 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et skjold | skjoldet | skjold | skjoldaskjoldene |
Opphav
norrønt skjǫldr m, egentlig ‘kløyvd trestykke’Betydning og bruk
- om eldre forhold: plate av tre eller metall med håndtak på innsiden til å dekke seg med i strid
Eksempel
- ta imot et hogg med skjoldet;
- løfte på skjold – hylle, tiljuble
Eksempel
- være ens skjold og verge
- hvelvet dekke, skall
Eksempel
- Norge lå en gang under et skjold av is
- på visse dyr: bukskjold, ryggskjold