Nynorskordboka
klargjere 2
klargjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klargjeraå klargjere | klargjer | klargjorde | har klargjort | klargjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klargjord + substantiv | klargjort + substantiv | den/det klargjorde + substantiv | klargjorde + substantiv | klargjerande |
Opphav
av klar (2Tyding og bruk
gjere klar til bruk
Døme
- klargjere eit våpen;
- skipet skal klargjerast