Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

skjelettere

verb

Betydning og bruk

skjære, skrape skjelett rent for kjøtt

skave

verb

Opphav

norrønt skafa

Betydning og bruk

skrape, skjære med skarpt redskap
Eksempel
  • skave på et fenalår;
  • skave bark til krøttera;
  • skave av noe

skarv 3

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med skrape (3

Betydning og bruk

  1. nakent fjell
    Eksempel
    • skarv og ur
  2. i stedsnavn:
    Eksempel
    • Hallingskarvet

sikling

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Ziehklinge, av ziehen ‘trekke’ og Klinge ‘blad’

Betydning og bruk

stålplate med skarpe kanter til å pusse treverk glatt med;
plate av stål eller plast til å skrape bort overflødig skismøring med

radere

verb

Opphav

latin

Betydning og bruk

  1. skrape, stryke ut
    Eksempel
    • radere ut, vekk bokstaver
  2. utføre en radering (2)

påtale 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt átala

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • påtale for sin oppførsel
  2. det å bringe en sak inn for retten
    Eksempel
    • være undergitt offentlig påtale

mugge 2

verb

Opphav

av muge (2

Betydning og bruk

skrape i hop

ferniss

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk vernis; av middelalderlatin veronix

Betydning og bruk

  1. olje eller lakk som gir en blank overflatehinne
    Eksempel
    • bruke ferniss for å framheve strukturen i maleriet og gi glans
  2. i overført betydning: overflatisk glans, fin overflate;
    ytre lag som skjuler det egentlige innholdet
    Eksempel
    • trenge bak fernissen;
    • skrape i fernissen av suksess;
    • en fin ferniss endrer ingenting

bunnskrape, botnskrape

verb

Betydning og bruk

skrape bunnen;
Eksempel
  • bunnskrape en båt;
  • kommunekassen er bunnskrapt

bukke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. gjøre en bøy i
    Eksempel
    • bukke en plate av aluminium
  2. gjøre et bukk (3
    Eksempel
    • bukke og takke;
    • bukke dypt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    gi tapt;
    • bukke under for en sykdom;
    • bukke under for overmakten

Nynorskordboka 62 oppslagsord

skurre

skurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje mislyd;
    lyde stygt, disharmonisk
    Døme
    • røysta skurra i høgtalaren;
    • skamrosinga skurra i øyralydde uekte, ille
    • i presens partisipp:
      • ein skurrande lyd

skurke

skurka

verb

Opphav

norrønt skurka ‘skrape’; kanskje samanheng med skarke (2

Tyding og bruk

gje ein skurande eller knasande lyd
Døme
  • kjelken skurka nedpå (sanden)

skuring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skure;
    gniking, skrubbing;
    • skuring og vasking
    • gje nokon ei skuring

Faste uttrykk

  • grei skuring
    lett å skjøne, utan vanskar

skrifte 2

skrifta

verb

Opphav

norrønt skripta

Tyding og bruk

  1. vedkjenne syndene sine for ein prest
  2. Døme
    • skrifte noko for foreldra
  3. refse åndeleg;
    gje ei skrape

skrasle, skratle

skrasla, skratla

verb

Opphav

truleg samanheng med skratte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skrasle med noko papir
  2. le høgt;
  3. setje laust og ustøtt saman

skrapesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

skrapesykje

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk scrapie; samanheng med skrape (2

Tyding og bruk

sauesjukdom med kløe slik at sauen skubbar seg, mistar ull og får kjøtsår

skrapelodd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lodd (2, 2) der ein ved å skrape vekk eit belegg får fram tal som syner om og kor mykje ein har vunne

skrapar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrape (2, 1) med
  2. anleggsmaskin til å laste og transportere jordmasse med

skrap

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skrap; av skrape (2

Tyding og bruk

  1. skrapande lyd
  2. gagnlause ting;
    Døme
    • den billige sykkelen var berre noko skrap;
    • handle med skrap

skove 2

skova

verb

Tyding og bruk

  1. skrape skover
    • skove ein kjel
  2. refleksivt:

Faste uttrykk

  • skove seg
    leggje seg i skover