Bokmålsordboka
sikling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sikling | siklingen | siklinger | siklingene |
Opphav
tysk Ziehklinge, av ziehen ‘trekke’ og Klinge ‘blad’Betydning og bruk
stålplate med skarpe kanter til å pusse treverk glatt med;
plate av stål eller plast til å skrape bort overflødig skismøring med