Nynorskordboka
friksjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein friksjon | friksjonen | friksjonar | friksjonane |
Opphav
av latin fricare ‘gni’Tyding og bruk
- i fysikk: kraft som verkar mellom to flater og hindrar dei i å røre seg fritt i høve til einannan
Døme
- friksjonen mellom kjelken og vegen
- i overført tyding: gnissing (2), misstemning, usemje
Døme
- det vart friksjonar mellom leiinga og dei tilsette