Nynorskordboka
skurre
skurra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skurraå skurre | skurrar | skurra | har skurra | skurr!skurra!skurre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skurra + substantiv | skurra + substantiv | den/det skurra + substantiv | skurra + substantiv | skurrande |
Opphav
lydordTyding og bruk
- gje mislyd;lyde stygt, disharmonisk
Døme
- røysta skurra i høgtalaren;
- skamrosinga skurra i øyra – lydde uekte, ille
- i presens partisipp:
- ein skurrande lyd