Bokmålsordboka
skrape 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skrape | skrapen | skraper | skrapene |
| hunkjønn | ei/en skrape | skrapa | ||
Betydning og bruk
- redskap til å skrape (2, 1) med
- som etterledd i ord som
- veiskrape
- klandrende tiltale;reprimande, overhøvling
Eksempel
- gi noen en ordentlig skrape
- rift eller merke laget med noe kvast;skramme
Eksempel
- sjåføren slapp unna uten en skrape
Faste uttrykk
- skrape i lakkenskade på omdømme
- en skrape i lakken for kommunen