Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
115 treff
Bokmålsordboka
62
oppslagsord
i fulle drag
Betydning og bruk
fullt ut
;
Se:
drag
Eksempel
nyte i fulle drag
Artikkelside
ikke være ved sine fulle fem
Betydning og bruk
fra forstanden; ikke riktig klok
;
Se:
fem
Eksempel
han var absolutt ikke ved sine fulle fem
Artikkelside
hyre
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hure
‘leie’
Betydning og bruk
arbeid om bord i skip
Eksempel
få
hyre
;
ta hyre
lønn for sjøfolk
Eksempel
få utbetalt full
hyre
Faste uttrykk
ha sin fulle hyre med
måtte anstrenge seg det en makter for å greie (noe)
Artikkelside
hel
1
I
,
heil
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
hele
dagen
;
i
hele
år
;
hele
verden
;
få
hele
arven
;
utslette en
hel
by
;
skjelve over
hele
kroppen
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
vi så
hele
flokker av ryper
;
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(5)
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele greia
alt sammen
jeg har mest lyst til å glemme hele greia
hele tall
tall som ikke er brøker
hele tiden
støtt og stadig
;
alltid
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
gå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ganga
, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv
gå
og presens
går
Betydning og bruk
med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
gå ærend
;
gå en tur
;
gå seg en tur
;
lære seg å gå
;
gå til fots
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
gå arm i arm
;
gå i søvne
;
skal vi ta trikken eller gå?
gå en beinvei
;
gå vekk!
gå utenom
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
gå og vente
;
gå og drive
;
gå og tulle
;
gå i lære
;
gå på loffen
;
gå på jakt
;
gå på frieri
;
gå dårlig kledd
;
gå i fjerde klasse
;
gå i barndommen
;
gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet
eller
målet
Eksempel
la oss gå!
gå på byen
;
gå ut på byen
;
gå til ro
;
gå til sengs
;
gå til sjøs
;
gå i teateret
;
gå på kino
;
gå i selskap
;
gå i krigen
;
gå i graven
;
gå og bade
;
gå til side
;
gå sin vei
;
gå i land
;
gå om bord
med ting, sak, forhold som
subjekt
, og med grunnbetydning flytte seg
eller
bli flyttet
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endres
Eksempel
hjulet går rundt
;
gå som smurt
;
det gikk så det sprutet
;
det går fisk i elva
;
gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare
;
sette seg i bevegelse
Eksempel
toget går om fem minutter
;
gå i gang med
;
sjøen går høy
;
kjeften går
;
praten går
;
gå i hi
;
gå i skyttergravene
;
gå prestisje i
;
gå politikk i
;
gå mote i
;
vogna går på skinner
;
gå leia
;
båten går på England
;
skipet gikk på en mine
;
det gikk kaldt nedover ryggen på meg
;
avisen går i trykken
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
vasen gikk i gulvet
;
det gikk et ras
;
gå av mote
;
gå løs på noen
;
gå til angrep på
bli borte
;
forsvinne
Eksempel
lyset gikk
bli ødelagt,
ryke
(4)
Eksempel
pæra er gått
;
hanken er gått
;
sikringen er gått
;
gå sund
;
gå i stykker
;
gå til grunne
;
gå tapt
;
gå til spille
;
gå dukken
om tid:
li
(
2
II)
Eksempel
tiden går
;
dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg
;
forlate, svinne hen
Eksempel
gå opp i røyk
;
elva går gjennom dalen
;
veien går i svinger
herje
(1)
Eksempel
det gikk et uvær over bygda
;
det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
pengene går fort
;
varene går unna
være i omløp
;
versere
(1)
Eksempel
det går frasagn om det
;
sladderen gikk livlig
;
det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
alt går!
det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
det gikk til helvete
;
alt går meg imot
;
her går alt som vanlig
;
gå bra til slutt
;
det gikk bedre enn ventet
;
det gikk som jeg trodde
;
det gikk ikke så bra
fungere
(2)
Eksempel
uret går ikke
;
motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
han går for å være klok
;
dette går for å være stor kunst
;
gå for det samme
;
gå ut på ett
;
han går under navnet Pelle
rekke
(
3
III)
,
nå
(
4
IV)
Eksempel
skjørtet går til knærne
;
boka går fram til 1900
romme
(1)
Eksempel
det går 10 l i bøtta
;
gå tretten på dusinet av
gjære
(
2
II
, 1)
Eksempel
ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
alle finske sanger går i moll
Faste uttrykk
den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjere det
;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
gå bort
bli borte
;
forsvinne
besøke andre
dø
(1)
hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt
;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt
;
overdrive
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
miste forstanden
;
bli gal
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale
;
gå fra standpunktet
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
gå i seg selv
granske (skyld
og lignende
hos) seg selv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
gå igjen
stadig dukke opp
vise seg etter døden
;
spøke
(1)
gå imot
gå til angrep på eller forsvare
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot forslaget
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå inn
om avis, blad: slutte å komme ut
om tips, spådom: bli oppfylt
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå med
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
gå ned
synke
båten gikk ned
gla
sola gikk ned
minke
mengden gikk ned
gå om
dreie seg om
;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i opp
om to
eller
flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå opp i
i
matematikk
: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp
øke
prisene gikk opp
(om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
rakne
gå opp i sømmene
gå over til
anta; konvertere
gå over
ta slutt, bedre seg
gå på
sette i gang med
gå på med krum hals
;
gå på med dødsforakt
få som resultat
landslaget gikk på et kjempetap
være avhengig av, bruke
gå på stoff
;
gå på medisin
gjelde
kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
kantre, velte
;
kullseile
falle om kull
gå sammen
ha følge
de gikk sammen mot byen
passe sammen
;
harmonere
fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i størrelse eller kvalitet
;
bli mindre eller dårligere
partiet gikk tilbake i oppslutning
falle tilbake til tidligere tilstand
gå tilbake til gamle synder
;
gå tilbake på løfte
;
gå tilbake på en avtale
vende tilbake til et sted eller en tilstand
gå tilbake til huset
gå til
sette i verk
;
komme i gang med
gå til angrep
;
gå til streik
;
gå til valg
bære til, skje
;
ha seg
hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
ikke la seg gjøre
ikke sømme seg
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
la gå
ikke hindre
;
gi lov til
de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
la gå, det kunne være artig å prøve
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd
;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå
Artikkelside
handlevogn
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vogn
(1)
som kunder i en butikk bruker til å trille varer fram til
kassa
i
Eksempel
stå i kø bak folk med fulle handlevogner
Artikkelside
handlefrihet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
frihet til å
handle
(3)
som en vil
Eksempel
ha sin fulle
handlefrihet
Artikkelside
barn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
barn
;
beslektet
med
bære
(
1
I)
Betydning og bruk
avkom i første ledd etter mennesker
Eksempel
få
barn
;
foreldre og barn
foster
(1)
;
nyfødt barn
Eksempel
føde et velskapt
barn
;
det står bra til med mor og barn
person som ikke er voksen
;
person som ikke har nådd
myndighetsalder
Eksempel
glede seg som et
barn
;
av
barn
og fulle folk får en høre sannheten
;
filmen er forbudt for barn
person i forhold til en tros- eller åndsretning
Eksempel
Guds
barn
som etterledd i ord som
blomsterbarn
sognebarn
umoden, naiv person
Eksempel
han er et stort barn
Faste uttrykk
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
brent barn skyr ilden
en unngår å gjøre samme feilen to ganger
gjøre med barn
gjøre gravid
gå med barn
være gravid
ikke mors beste barn
person med tvilsom karakter
Israels barn
jødene
kjært barn har mange navn
samme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser
like barn leker best
folk som ligner hverandre, går best sammen
sette barn på
gjøre gravid
sette barn til verden
få barn
;
føde
være bare barnet
være svært ung
være med barn
være gravid
Artikkelside
frihet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
fri
(
2
II)
Betydning og bruk
det å ha rett og mulighet til å handle, uttale seg og tenke som en ønsker, uten tvang eller restriksjoner
Eksempel
ha sin fulle
frihet
;
frihet
under ansvar
;
dikterisk
frihet
;
ha frihet til å ytre seg
som etterledd i ord som
bevegelsesfrihet
handlefrihet
religionsfrihet
ytringsfrihet
suverenitet
,
selvstyre
;
jamfør
frihetsdag
og
frihetskamp
Eksempel
kjempe for landets
frihet
;
de gav sitt liv for Europas frihet og demokrati
det å ikke være i fangenskap
;
anledning til å ferdes fritt
Eksempel
et liv i
frihet
;
i ti år arbeidet hun for sin manns frihet
det å være uten
;
det å slippe
Eksempel
frihet fra tortur
;
frihet fra konvensjoner
som etterledd i ord som
ansvarsfrihet
Faste uttrykk
ta seg friheter / ta seg den frihet
tillate seg å gjøre noe som bryter med konvensjonelle mønstre
;
være for dristig
landet tok seg friheter i handelspolitikken
;
jeg tar meg den
frihet
å komme med et forslag
Artikkelside
dryle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kaste eller sparke hardt og målrettet
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
dryle ballen i mål
;
dryle frisbeen av gårde
føre hardt mot eller ned i
;
slå
(
2
II
, 1)
Eksempel
de drylte løs på hverandre
;
få hodet drylt ned i asfalten
;
dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
bevege seg raskt
Eksempel
de drylte av gårde på hver sin sykkel
Faste uttrykk
dryle på
arbeide (videre) med høy intensitet
;
fortsette ivrig
;
kjøre på
motivasjon til å dryle på med ny sesong
dryle til
slå eller sparke hardt
det var like før vi drylte til hverandre i trynet
;
dryle til ballen
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
heil
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heill
Tyding og bruk
ikkje sund
;
uskadd, i stand
Døme
buksa er heil
;
egget er like heilt
;
vindauga er heile
av same materialet
;
ublanda, usamansett
Døme
heil ull
i full storleik
;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
eit heilt brød
;
heile året
;
i heile dag
;
heile verda
;
elevar frå heile byen
;
få heile arven
;
eg har vondt i heile kroppen
;
han har det heile og fulle ansvaret for krisa
brukt som
substantiv
to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
ei heil mengd
;
heile flokkar med elg
ikkje mindre enn
Døme
heimturen tok heile 15 timar
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
det er heilt sikkert
;
eg er heilt utsliten
;
dette er heilt etter min smak
;
temperaturen var heilt nede i –39 °C
Faste uttrykk
det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
massivt tre
ei list av heil ved
heilstøypt
(2)
,
solid
(5)
slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heile tida
støtt og stadig
;
alltid
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut
,
fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
på mange måtar
;
stort sett
;
i det store og heile
eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
i nektande uttrykk: på nokon måte
eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(4)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt, gje seg
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
barn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barn
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
avkom etter menneske i første leddet
;
unge
Døme
få barn
;
foreldre og barn
foster
(1)
;
nyfødd barn
Døme
fø eit velskapt barn
;
det står bra til med mor og barn
person som ikkje er
vaksen
(1)
;
person som ikkje har nådd
myndigalder
Døme
uskuldig som eit barn
;
av barn og fulle folk får ein høyre sanninga
;
filmen er ikkje tillaten for barn
person i forhold til ei trus- eller åndsretning
Døme
Guds barn
som etterledd i ord som
blomsterbarn
soknebarn
umogen, naiv person
Døme
han er eit stort barn
Faste uttrykk
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
brent barn skyr elden
ein unngår å gjere same feilen to gonger
gjere med barn
gjere gravid
gå med barn
vere gravid
ikkje mors beste barn
person med tvilsam karakter
Israels barn
jødane
kjært barn har mange namn
same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
like barn leikar best
folk som liknar kvarandre, går best saman
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
vere berre barnet
vere svært ung
vere med barn
vere gravid
Artikkelside
brageløfte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
norrønt
bragr
‘den gildaste, ypparste’
Tyding og bruk
om norrøne forhold: høgtideleg løfte om å gjere eit storverk i det ein drakk ei
brageskål
;
bragelovnad
(1)
løfte som er vanskeleg å halde
;
bragelovnad
(2)
Døme
partiprogram fulle av brageløfte
Artikkelside
øyra
,
øyre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr
;
øyremusling
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
gjere tjukke øyre
–
låst ikkje høyre
brukt for å uttrykkje sterk undring
eller
forarging, i
uttrykk
:
ein skal høyre mykje før øyra dett av
;
(til) opp over (el. under) øyra
–
i særs høg grad
;
sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Døme
vaske seg i øyra
;
ha voks i øyra
;
få dottar i øyra
;
det susar i øyra
øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
–
dekkje øyra for å sleppe å høyre
;
høyre dårleg på høgre øyret
;
ha gode øyre
;
han har ikkje øyre på den sida
–
han læst ikkje høyre noko
i mange faste
uttrykk
med
tyding
: evne, vilje til å høyre
eller
leggje merke til
;
velvilje, interesse for noko som blir sagt
ha øyra med seg
;
høyre, lytte med eit halvt øyre
–
utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
sans (for musikk, tonar)
Døme
ha godt øyre
utståande, øyreliknande del av noko
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha øyre for
ha sans for
ha øyre for
anse etter, bry seg om noko
ha øyret til
få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje tørr bak øyra
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
sitje med lange øyre
høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
spisse øyra
(òg med andre verb) høyre godt etter
tute øyra fulle med
stadig ta opp att
eller
mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
vettig
,
vettug
,
vitig
,
vitug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vitugr
;
av
vit
Tyding og bruk
som har det fulle vitet sitt
Døme
du er ikkje
vettig
!
–
du er tullete, ikkje retteleg klok!
klok
,
forstandig
,
visleg
Døme
eit
vettig
svar
;
eit
vettig
menneske
Artikkelside
velmakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilstand da ein er i si fulle kraft
Døme
vere i si velmakt
trygg sosial og økonomisk stilling
Døme
vere komen til velmakt
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
(
r
)
Tyding og bruk
særleg
om stad: attmed, i nærleiken av, hos,
med
(
2
II
, 1)
, på
Døme
ute ved kysten
;
inne ved veggen
;
slaget ved Kringen
;
sitje ved sida av kvarandre
;
setje seg ved bordet
;
sitje ved bordet
;
vere til stades ved
el.
på ei tilstelling
;
vere tilsett ved
el.
på ein fabrikk
;
studere ved universitetet
i ymse faste
uttrykk
:
vere nær ved å falle
–
halde på å falle
;
vere ved sine fulle fem
;
feste seg ved noko
(i samkvem) med
Døme
dei var gode ved han
;
tale ved nokon
i samband med
det er ikkje noko å gjere ved det
knytt til
ha noko framandt ved
(el.
over) seg
om tid: samstundes med
Døme
ved
(el.
i) totida
;
ved avreisa
;
ved fleire høve
om årsak: på grunn av
Døme
hattane vart ombytte ved eit mistak
;
bli redda ved eit utruleg hell
;
glede seg ved
(el.
over) noko
om middel, måte:
gjennom
,
av
(
2
II)
,
med
(
2
II
, 5)
Døme
klare seg ved eiga hjelp
;
ved hjelp av eigne krefter
;
få pengane ved å vende seg til banken
;
idrettslaget møtte ved formannen
;
artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
(trykksterkt)
adverb
, mest i faste
uttrykk
:
Døme
leggje ved svarporto
;
bli ille ved
–
sjå
ille
(
1
I
, 2)
;
stå ved det ein har sagt
–
vedkjenne seg
Faste uttrykk
røre ved
ta bort i noko
;
i
overført tyding
: nemne noko (omstridd)
sitje ved rattet
køyre (bilen), styre ferda el verksemda
snakkast, talast ved
ta seg ein prat
ved det gamle
som vanleg
vere ved
vedgå noko
Artikkelside
vaksen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxinn
;
perfektum partisipp
av
vaxa
‘vekse’
Tyding og bruk
som har nådd si fulle lekamlege (og åndelege) mogning
Døme
tidleg vaksen
;
i vaksen alder
;
berre for vaksne
;
aldri bli skikkeleg vaksen
;
oppføre seg som ein vaksen
som er (slik
eller
slik) på vokster
Døme
grannvaksen
;
krokvaksen
;
fint vaksen
som det veks (det
eller
det) på
Døme
grasvaksen
fullt ut dugande, stor
Døme
ikkje vere vaksen nok til ei stilling
;
ein vaksen kniv
som
forsterkande
adverb
:
særs
, svært
Døme
det var vakse morosamt
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
Døme
ulven, ugla, vinden tutar
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
ein får gjere som dei ein omgåst
;
båten, bilen, toget tutar
–
i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tuta øyra fulle
ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg
han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100