Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

sky 3

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk schu(we)

Betydning og bruk

  1. som er lett å skremme, vanskelig å komme inn på
    Eksempel
    • sky som villrein
  2. som prøver å unngå andre mennesker
    Eksempel
    • være sky og rar;
    • folkesky;
    • et sky blikkredd og unnvikende
  3. i sammensetninger: som ikke tåler, vil prøve å slippe det som forleddet angir
    Eksempel
    • lyssky, arbeidssky

skremmeskudd, skremmeskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skudd som blir avfyrt for å skremme;
i overført betydning: tom trussel

skimle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

se skimmel (1

Betydning og bruk

hvitmalt (fiskeformet) fjøl brukt til å skremme sild i not

ryste

verb

Opphav

norrønt hrysta og hrista

Betydning og bruk

  1. skremme opp, forferde
    Eksempel
    • nyheten rystet hele bygda
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være dypt rystet

forskremt

adjektiv

Opphav

jamfør skremme; av foreldet forskremme

Betydning og bruk

engstelig og redd;
svært sky
Eksempel
  • fare omkring som forskremte høns;
  • forskremte barn
  • brukt som adverb
    • løpe forskremt vekk;
    • titte forskremt fram

forskrekke

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og skrekk

Betydning og bruk

gjøre noen redd;
Eksempel
  • forskrekke noen;
  • la seg ryste og forskrekke
  • brukt som adjektiv
    • bli forskrekket over noe;
    • se forskrekket ut

forbløffe

verb

Opphav

fra lavtysk ‘skremme’, av for- (2; beslektet med bløffe

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;
overraske
Eksempel
  • uten å la seg forbløffe;
  • bli forbløffet

 3

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. lydord når en vil skremme noen, særlig barn
    Eksempel
    • bø, nå kommer jeg og tar deg!
  2. lydord for ku- og særlig kalverauting
    Eksempel
    • bø! rautet kalvene i kor

 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av (3

Betydning og bruk

ord en sier når en vil skremme noen, særlig barn
Eksempel
  • det kom et bø fra bak døra

bløt 2, blaut

adjektiv

Opphav

av dansk blød, norrønt blautr; i betydning 4 innvirkning fra norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være bløt til skinnet;
    • bløt snø
  2. som lett gir etter for trykk;
    Eksempel
    • bløtt metall;
    • den bløte ganen
  3. flau, tåpelig, sløv
    Eksempel
    • han forteller bløte vitser
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakende
    Eksempel
    • hun blir helt bløt bare ved å tenke på dem

Faste uttrykk

  • bløt om hjertet
    følelsesmessig beveget;
    rørt
  • bløt på pæra
    sløv
  • bløte konsonanter
    konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (p, t, k) til stemte (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til forskjell fra harde konsonanter
  • bløtt vann
    kalkfattig vann
  • den bløte kyststripe
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger

Nynorskordboka 44 oppslagsord

 3

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. lydord når ein vil skremme nokon, særleg ungar
    Døme
    • bø! sa ho med djup røyst
  2. lydord for ku- og særleg kalverauting
    Døme
    • bø! rauta kalvane i kor

 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av (3

Tyding og bruk

ord ein seier når ein vil skremme nokon, særleg ungar
Døme
  • eg blir ikkje skremd av eit bø!

avskrekke

avskrekka

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

Døme
  • vêret avskrekka oss;
  • bli avskrekka av den høge prisen

yre 5

yra

verb

Opphav

av yr (3

Tyding og bruk

øse opp, skremme, gjere uroleg
Døme
  • dei yrte bjørnen, reinen

vit, vett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Tyding og bruk

  1. (praktisk) forstand, skjøn;
    Døme
    • vit;
    • ha godt vit;
    • snakke som ein har vit tiloftast: seie (noko) tankelaust;
    • bruke vitet;
    • ta til vitet;
    • skremme vitet av nokon;
    • det leita på vitet
  2. fullt medvit; til skilnad frå uvit

Faste uttrykk

  • gå frå vitet
    bli galen
  • utor von og vit
    meiningslaust

vettskremme, vitskremme

vettskremma, vitskremma

verb

Opphav

av skremme (2

Tyding og bruk

gjere heilt sanselaus av redsle;
særleg i perfektum partisipp:
Døme
  • bli vitskremd av redsle;
  • ein vitskremd unge

true, truge 3

trua, truga

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge, nøyde, presse (nokon) med hjelp av skremsler eller hard pågang;
    kome med trugsmål (mot);
    gjere redd (med vilje), skremme
    Døme
    • truge ein med kniv, med represaliar;
    • truge ein til å bli med;
    • truge med streik, med å gå av;
    • truge til seg pengar;
    • truge pengar av ein;
    • truge seg fram;
    • han både lokka og truga
    • hytte (som trugsmål)
      • true med neven, handa
    • nøyde, tvinge (2
      • true i seg maten;
      • true på ein varer;
      • dei laut trugast til bords
  2. vere ein (nær) fare (for);
    verke farleg (for)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • landet er truga av krise;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga;
    • det trugar med regn

Faste uttrykk

  • truge med
    upers: sjå ut til eller vere nær ved
    • huset trugar med å rase saman

støkke 2, støkkje

støkka, støkkja

verb

Opphav

norrønt støkkva; kausativ til I støkke

Tyding og bruk

  1. setje støkk i;
    skremme opp;
    Døme
    • støkke ein hare;
    • støkke fisk
  2. bryte, støyte stykke av
    Døme
    • støkke sund

stygge 3, styggje

stygga, styggja

verb

Opphav

norrønt styggja

Tyding og bruk

skape redsle eller mothug i;
støyte frå seg;
Døme
  • han stygde dei frå seg

Faste uttrykk

  • stygge folk av
    vekkje uvilje hos folk

smelle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med smelle (2

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Silene i nellikfamilien
  2. reiskap til å få fram ein skrellande eller smellande lyd med
    Døme
    • skremme fuglen med ei smelle