Artikkelside

Bokmålsordboka

forbløffe

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forbløffeforbløfferforbløffahar forbløffaforbløff!
forbløffethar forbløffet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forbløffa + substantivforbløffa + substantivden/det forbløffa + substantivforbløffa + substantivforbløffende
forbløffet + substantivforbløffet + substantivden/det forbløffede + substantivforbløffede + substantiv
den/det forbløffete + substantivforbløffete + substantiv

Opphav

fra lavtysk ‘skremme’, av for- (2; beslektet med bløffe

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;
overraske
Eksempel
  • uten å la seg forbløffe;
  • bli forbløffet