Nynorskordboka
avskrekke
avskrekka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avskrekkaå avskrekke | avskrekkar | avskrekka | har avskrekka | avskrekk!avskrekka!avskrekke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
avskrekka + substantiv | avskrekka + substantiv | den/det avskrekka + substantiv | avskrekka + substantiv | avskrekkande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
Døme
- vêret avskrekka oss;
- bli avskrekka av den høge prisen