Nynorskordboka
avskrekke
avskrekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avskrekkaå avskrekke | avskrekkar | avskrekka | har avskrekka | avskrekk!avskrekka!avskrekke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avskrekka + substantiv | avskrekka + substantiv | den/det avskrekka + substantiv | avskrekka + substantiv | avskrekkande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
Døme
- vêret avskrekka oss;
- bli avskrekka av den høge prisen