Nynorskordboka
vettskremme, vitskremme
vettskremma, vitskremma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vettskremmaå vettskremme | vettskremmer | vettskremde | har vettskremt | vettskrem! |
| vettskremte | ||||
| å vitskremmaå vitskremme | vitskremmer | vitskremde | har vitskremt | vitskrem! |
| vitskremte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vettskremd + substantiv | vettskremt + substantiv | den/det vettskremde + substantiv | vettskremde + substantiv | vettskremmande |
| vettskremt + substantiv | den/det vettskremte + substantiv | vettskremte + substantiv | ||
| vitskremd + substantiv | vitskremt + substantiv | den/det vitskremde + substantiv | vitskremde + substantiv | vitskremmande |
| vitskremt + substantiv | den/det vitskremte + substantiv | vitskremte + substantiv | ||
Opphav
av skremme (2Tyding og bruk
gjere heilt sanselaus av redsle;
særleg i perfektum partisipp:
Døme
- bli vitskremd av redsle;
- ein vitskremd unge