Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
80 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

øvrig

adjektiv

Opphav

lavtysk overich, samme opprinnelse som tysk übrig; beslektet med over

Betydning og bruk

  1. som er igjen, som utgjør en rest, det eller de andre
    Eksempel
    • fem personer ble syke, mens de øvrige holdt seg friske;
    • hun lot det øvrige arbeidet ligge til neste dag
  2. Eksempel
    • for øvrig er han ikke interessert i politikk

Faste uttrykk

  • for øvrig
    med hensyn til det, de andre, ellers
    • for øvrig er alle friske
Artikkelside

ulike

adjektiv

Opphav

av like (2

Betydning og bruk

  1. ikke jevnbyrdig
    Eksempel
    • en ulike kamp
    • som adverb:
      • ulike mye (bedre, lettere) – svært mye (bedre, lettere)
  2. i matematikk:
    Eksempel
    • 1, 3 og 5 er ulike tall

Faste uttrykk

  • ulike tall
    helt tall som ikke er delelig med 2 uten rest, oddetall
Artikkelside

stuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stúfr ‘stump, stubbe’; beslektet med stubb og stubbe

Betydning og bruk

  1. stubbe (1), rotstubb, trestubb
  2. (rest av) tøyrull
  3. hale, stjert (på fugl)
Artikkelside

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, fra tysk, lavtysk; jamfør stomp

Betydning og bruk

  1. bit (2, stykke av noe, stubb
    Eksempel
    • taustump, sigarettstump, gatestump;
    • gå i stumper og stykker
  2. undre mersseil
  3. Eksempel
    • få ris på stumpen
    • brukt som kjælenavn, særlig om barn:
      • kom hit da, stumpen

Faste uttrykk

  • gå på stumpene
    røyne hardt på
  • redde stumpene
    også: redde siste rest
Artikkelside

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr, av stuv

Betydning og bruk

  1. stump, rest som står igjen av noe
    Eksempel
    • halmstubb, hårstubb, skjeggstubb, tannstubb;
    • rubb og stubb – se rubb
  2. kort stykke, bit (2
    Eksempel
    • det er bare en liten stubb å gå;
    • lese en stubb
    • kort historie eller vise
      • fortelle et par morsomme stubber;
      • synge en stubb
Artikkelside

spor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spor

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • se ferske spor etter bjørn;
    • spor etter gummistøvler i søla;
    • hjulspor, skispor;
    • alle løperne var ute i sporet – i langrennsløypa
    • i overført betydning:
      • bedriften ligger foran i sporet når det gjelder produktutvikling;
      • bringe samtalen over i et annet spor – begynne å snakke om noe annet;
      • gå i farens (fot)spor – fortsette med det samme som faren;
      • sorg og ulykke følger i krigens spor;
      • boka bærer spor av å være flittig lest
    • synlig rest, levning
      • finne spor etter gamle boplasser;
      • politiet fant få spor på åstedet
    • antydning
      • ikke merke spor av tretthet
  2. Eksempel
    • jernbanespor, trikkespor;
    • gå, kjøre av sporet
  3. fure, fordypning i maskindel og lignende som noe skal passe inn i
    Eksempel
    • sporet på et skruehode
  4. del av spillefeltet på grammofonplate eller lydbånd
    Eksempel
    • en båndspiller med åtte spor;
    • en lp-plate med ti spor

Faste uttrykk

  • ikke det spor
    ikke det minste (redd, flau)
  • sette dype spor etter seg
    ha stor betydning
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
Artikkelside

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; se slutte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • få (en) slutt;
    • ta slutt;
    • gjøre slutt på, få slutt på noe;
    • til slutt – til sist;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne – redd at hun kommer til å dø
  2. siste del, rest
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • til siste slutt
    til siste øyeblikk
Artikkelside

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Betydning og bruk

  1. tilfelle, (heldig) treff
    Eksempel
    • komme over noe ved en ren slump
  2. (god) del
    Eksempel
    • tjene en (god) slump penger
  3. Eksempel
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpene

Faste uttrykk

  • på slump
    etter løst skjønn; på lykke og fromme
Artikkelside

slant

substantiv hankjønn

Opphav

svensk

Betydning og bruk

  1. mynt, pengestykke av liten verdi
    Eksempel
    • en kopperslant
  2. Eksempel
    • drikke slantene
Artikkelside

sladd 2

substantiv hankjønn

Opphav

svensk opphavlig; trolig lavtysk ‘rest’

Betydning og bruk

svart remse på sensurert film eller tekst (som markerer det som er klippet vekk)
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

eve 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med ev og eve (4

Tyding og bruk

Døme
  • sjå evene etter noko
Artikkelside

årmole

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ørmul n fleirtal ‘leivningar, restar’; år- same opphav som or (4 og ør-

Tyding og bruk

Døme
  • det var ikkje årmolane att
Artikkelside

tuft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt topt, tupt, tuft; same opphav som tomt

Tyding og bruk

  1. stad der eit hus står, (byggje)grunn, tomt
    Døme
    • hustuft;
    • ein skal byggje på tufta og ikkje i lufta
  2. stad der eit hus har stått;
    rest, spor etter gammal busetnad
    Døme
    • sjå tuftene etter gamlehusa;
    • grave ut tufter frå mellomalderen
  3. om eldre forhold: jordgolv i hus;
    (jord)golv under høy- eller kornstål
  4. Døme
    • vere på gamle tufter;
    • er du på desse tuftene?
  5. grunnlag (som noko har stått på)
    Døme
    • skipe eit nytt parti på tuftene av det gamle
Artikkelside

trevl, trevle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trefill; diminutiv av trave (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det hang trevlar frå skjorteerma
  2. fiber, til dømes i kroppsvev og i planter
    Døme
    • kjøttrevl
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med meir eller mindre kolmørk farge, frå ei overflate som kastar attende svært lite lys;
    svært mørk
    Døme
    • svart som ein ramn;
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  3. berr, snau (2, snøydd
    Døme
    • sauene gnog (det) svart kring seg
    • tom
      • dra svarte garn;
      • svart hav;
      • det er berre svarte armoda – djup naud;
      • henge i på svarte livet – drive på alt ein orkar
  4. Døme
    • sjå svart på framtida;
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport

Faste uttrykk

  • jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
  • svart hol
    rest etter stor stjerne med eit så sterkt gravitasjonsfelt rundt seg at det sluker lys
    • svarte hòl ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte
  • svart på kvitt
    skriftleg stadfesting (på noko)
  • svarte pengar
    skattepliktig inntekt som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

stuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stúfr, samanheng med stomn; stubb og stubbe (1

Tyding og bruk

  2. legg, stamme på eit tre
  3. (rest av ein) tyrull
Artikkelside

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. stump, rest som står att av noko
    Døme
    • halmstubb;
    • hårstubb;
    • skjeggstubb;
    • taustubb;
    • stubb og strå;
    • rubb og stubb – sjå rubb
  2. stutt stykke, bit (2, 2)
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing, soge;
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar
Artikkelside

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fotspor;
    • dyrespor;
    • hjulspor;
    • skispor;
    • villspor;
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla
    • synleg rest, leivning
      • finne spor etter gamle buplassar;
      • politiet fann få spor på åstaden;
      • følgje, gå i spora til, åt faren – halde fram med det same som faren;
      • få samtala over i eit anna spor – byrje å snakke om noko anna;
      • alle løparane var ute i sporet – i langrennsløypa
  2. Døme
    • jernbanespor;
    • gå, køyre av sporet
  3. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  4. del av spelefeltet på ei grammofonplate eller eit lydband
    Døme
    • ei langspelplate med ti spor;
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • setje djupe spor etter seg
    òg: ha hatt stor innverknad
  • setje ein på sporet
    syne veg, hjelpe til rette
Artikkelside

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av slutte

Tyding og bruk

  1. det at ein tilstand held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt;
    • få, gjere slutt på noko;
    • til slutt – til sist
  2. siste del, rest
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • til siste slutt
    heilt til ende
Artikkelside

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Tyding og bruk

  1. tilfelle, (heldig) treff
    Døme
    • det var reine slumpen at eg fann det att
  2. (god) del;
    Døme
    • tene ein (god) slump pengar
  3. Døme
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpane

Faste uttrykk

  • på slump
    på det uvisse, på måfå
Artikkelside
Side 3 av 5