Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
566 treff

Bokmålsordboka 286 oppslagsord

residiv

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av recidere, av re- og cadere ‘falle’

Betydning og bruk

tilbakefall (i sykdom, til forbrytelser)
Eksempel
  • redusere riskoen for residiv hos pasienter med voldsproblemer
Artikkelside

reparere

verb

Opphav

fra latin, av re- og parare ‘gjøre i stand’

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    utbedre
    Eksempel
    • reparere bilen
  2. drikke alkohol for å døyve bakrus
    Eksempel
    • reparere med noen glass øl
Artikkelside

reorganisere

verb

Opphav

av re- og organisere

Betydning og bruk

organisere på nytt;
Eksempel
  • de reorganiserer senteret
Artikkelside

retardere

verb

Opphav

fra latin, av re- og tardus ‘langsom’

Betydning og bruk

minske farten eller utviklingen;
Eksempel
  • retardere bilen ved å slippe gassen
Artikkelside

resignering 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

reˊsignering

Opphav

av resignere (2

Betydning og bruk

det å fornye en avtale
Eksempel
  • fotballaget har begynt resignering av spillere
Artikkelside

retro-

prefiks

Opphav

fra latin, utvidelse av re-

Betydning og bruk

tilbake, bakover;
Artikkelside

resosialisere

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Betydning og bruk

gjøre i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sykdomsperiode, fengselsopphold eller lignende)
Eksempel
  • resosialisere domfelte
Artikkelside

resignere 1

verb

Uttale

resigneˊre

Opphav

fra latin ‘oppheve’, opprinnelig ‘ta seglet av et brev’

Betydning og bruk

finne seg i, gi opp, gi avkall på;
jamfør resignert
Eksempel
  • han resignerte til slutt
Artikkelside

reservere

verb

Opphav

fra latin, av re- og servare ‘bevare’

Betydning og bruk

sikre, ta av
Eksempel
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • ha reserverte plasser til sykler

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta forbehold;
    si ifra at en har en avvikende mening
    • hun reserverte seg på et par punkter
Artikkelside

repatriere

verb

Opphav

fra latin, av re- og patria ‘fedreland’

Betydning og bruk

sende (politiske fanger, flyktninger eller gjenstander) tilbake til hjemlandet;
vende tilbake til hjemlandet
Artikkelside

Nynorskordboka 280 oppslagsord

resignere 2

resignera

verb

Uttale

reˊsignere

Opphav

av re- og signere; jamfør engelsk re-sign

Tyding og bruk

inngå ny kontrakt med
Døme
  • dei har klart å resignere viktige spelarar
Artikkelside

retro-

prefiks

Opphav

frå latin, utviding av re-

Tyding og bruk

tilbake, bakover;
Artikkelside

resosialisere

resosialisera

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Tyding og bruk

gjere i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sjukdomsperiode, fengselsopphald eller liknande)
Døme
  • resosialisere pasientar
Artikkelside

resorbere

resorbera

verb

Opphav

frå latin, av re- og sorbere ‘suge’

Tyding og bruk

suge opp, ta opp (næring);
jamfør absorbere
Artikkelside

residiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av recidere, av re- og cadere ‘falle’

Tyding og bruk

tilbakefall (i sjukdom, til brotsverk)
Døme
  • han fekk eit residiv
Artikkelside

reparere

reparera

verb

Opphav

frå latin, av re- og parare ‘gjere i stand’

Tyding og bruk

  1. setje i stand;
    vøle, utbetre
    Døme
    • reparere sykkelen
  2. drikke alkohol for å døyve bakrus
    Døme
    • reparere med ein halv pils
Artikkelside

retardere

retardera

verb

Opphav

frå latin, av re- og tardus ‘langsam’

Tyding og bruk

minke farten eller utviklinga;
Døme
  • toget retarderte i motbakken
Artikkelside

rangere

rangera

verb

Uttale

rangsjeˊre

Opphav

frå fransk; jamfør rang (1

Tyding og bruk

  1. ha ein viss plass eller rang på ein verdiskala
    Døme
    • rangere høgt som musikar;
    • rangere over nokon
  2. ordne i ei viss rekkjefølgje
    Døme
    • rangere etter alder;
    • laget er rangert på tredje plass
Artikkelside

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre; balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem
Artikkelside

arrangere

arrangera

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

frå fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Tyding og bruk

  1. skipe, stelle, lage til;
    Døme
    • arrangere ein konferanse;
    • arrangere møblane i eit rom
  2. i musikk: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre instrument (3) enn i originalnotane
    Døme
    • arrangere stykket for orkester
  3. lage til kunstig;
    stille opp
    Døme
    • innbrotet var arrangert;
    • biletet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra
Artikkelside
Side 3 av 29