Nynorskordboka
retardere
retardera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å retarderaå retardere | retarderer | retarderte | har retardert | retarder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| retardert + substantiv | retardert + substantiv | den/det retarderte + substantiv | retarderte + substantiv | retarderande |
Opphav
frå latin, av re- og tardus ‘langsam’Tyding og bruk
minke farten eller utviklinga;
Døme
- toget retarderte i motbakken