Nynorskordboka
resorbere
resorbera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resorberaå resorbere | resorberer | resorberte | har resorbert | resorber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| resorbert + substantiv | resorbert + substantiv | den/det resorberte + substantiv | resorberte + substantiv | resorberande |
Opphav
frå latin, av re- og sorbere ‘suge’Tyding og bruk
suge opp, ta opp (næring);
jamfør absorbere